Fattigkommisjonen hadde et møte i Haug prestegard den 7. oktober:

En omvandrende Betler, navnlig Ole Olsen, ankom hertil Bøigden i April maaned dette Aar i en meget svag og hjelpeløs Tilstand.

Fattigkomitionen her paa Eger ansaa det for ikke mere end menneskelig pligt, imidlertid at forsørge ham indtil det kunde vorde oplyst hvor hand havde sit rette Hiem.

Han opgav at være født i Krydshered i Aaret 1731 eller 1732, af Forældre Ole Engebretsen og hustru Marte Halvorsdtr., at være Confirmeret i Krydsherred af daværende residerende Capellan Hans Glad, samt at have sidst communiseret der i Aaret 1800, og ikke senere noget andet Sted.

Uagtet Eger Fattigcommission har tilmeldt Sigdahls Fattigcommission dette, og Medhjelperne i Sigdahl erkjende at han er født i Krydsherred, ligesom det Steds Klokker bevidner at han der har communiceret i Aaret 1800, saa har dog Sigdahls respective Fattigkommission nægtet at modtage ovennævnte Ole Olsen og erstatte Egers Fattigkasse den, med hans For-(f?)legning her gjorte Udlæg, som foruden det han in natura givne Huus-Indlæg paa Gaardene hidtil beløber sig til 3 Spd. 24 skill. samt 1/2 tønde Havre.

Egers Fattigcommission seer sig derfor  nødt til at indstille denne Sag til den Høie Stifts - Directions Decision og da det er oplyst at ovennævnte Ole Olsen baade er Født og Confirmeret og seneste gang har communiceret i Sigdahl, samt ikke senere, i det minste ikke her paa Eger, har hatt stadig Ophold i 2 Aar, tør man ærbødigst forvente at den Høie Stiftsdirection, i Medhold af Anmercningerne vil befrie Egers Fattigvæsen for dette Fattiglem, og tilplikte Vedkommende at give Refusion af det for samme her giorte Udlæg.

Hougs Præstegaard,

Fattigeommssionen,

den 7. October 1819.

J.F. Pauldan Gram

HEIMSTAVNSRETT ?

Stiftsdireksjonen vendte seg til Krødsherad.

Her gav kappellanen, lensmannen og fire medhjelpere et svar som. gikk ut på at det kunne ikke være i samsvar med forordning nr. 2. desember 1741, at en mann som i året 1800 forlot bygda sunn og frisk, skulle kunne komme tilbake 19 år etter, og at bygda skulle være forpliktet til å ta imot han og innlemme han i fattigvesenet.

Underskrevet:

Bjøre, 3. November 1819.

J. Heilman, Knud Solum,

Ole Nohre, Torkel Green,

Narve Raaen og Knud Bøe.

5. november føyet sognepresten, Jacob Borg, til i et skriv, at han meinte det var Eiker som hadde pliktene med Ole Olsen.

De i Krødsherad visste ingen andre steder han hadde vært:

Men det trengtes et nærmere forhør.

Eger Fattigvesen kom så igjen 22. november samme år:

Betleren Ole Olsen hadde fortalt ved nærmere forhør, at han, siden han forlot Sigdal,

"har gjennomgaaet atskillige Prestegield, hvoraf han visste at erindre Modum, Norderhov, Jevnaker og Gran."

Han hadde på disse sine vandringer ernært seg ved å handle med griser og seinere med vadmel, lerret, tørklær, osv., inntil endel av slikt kram blei tatt fra ham av lensmann Robsahm på Ringerike. (Norderhov prgj.)

Han hadde ikke vært i noe prestegjeld lenger enn 14 dager til 3 uker.

Så Eger Fattigkommisjon sto på at Sigdal måtte ha forsorgsplikten.

Mer er ikke å finne om denne saka, vi kan gå ut fra at Krødsherad måtte overta ham.

tilbake til 1990-2`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 9