En mørk høstkveld, som jeg holdt paa at laakke paa kuerne nedenfor Høgevarde, fik jeg høre en lyd som vistnok skrev sig fra en bjørn, i retning av Kalvelidfjeld.
Jeg pleier ikke at være red, men da jeg ikke havde vaaben med, fandt jeg at det kanske var rettest at se til at komme op igjen til Høgevarde.
Jeg vild tilslut tilføie at bjørn nu snart er en saga blodt ogsaa her paa disse kanter.
Sidst sommer saa jeg ikke spor av den i Laksejuv, der den hver eneste vaar har avlagt et eller flere besøk.
Småstubber
Hans Simen Solberg hadde slåtten etter stor-veien fra By-veien til Hovlandsmoen.
Det var gardar på begge sider av veien den tida.
Det var bra med gras, det var mest hest etter veien, og heste-møkka kom tilslutt utom veien og gjødsla.
Knut Solberg forteller at de hadde to kuer og noen sauer.
De hadde ikke havn på Smedstad og det meste av graset de slo etter veikantene fora de opp utover sommeren, men litt hengte de.
Vinterforinga fikk de fra ekrene på Smedstad som var på 12 mål, det var medregna der husa sto.
De hadde også et feslakt de fora på til jul.
Til sauene bruka de kjerv, de kjerva mye etter veien.
For dette betalte de 15 kroner i året.
Redaktøren kan ikke dy seg, men må bemerke at den gang, fram til 60-åra fikk veivesenet rydda langs veikantene, både gras og lauvkjerr, og de fikk endatil betalt for det!
