1990-1-25

Småstubber

Je har aller hatt ein skuledag i nokon skulestugu.

Vi gjekk rundt på gardan, ei viss ti på hver gard.

De va 'n Erik Jensen som va lærar.

Je har au sett bjønn.

Je va gjetergutt før 'o mor.

Ho setra på Haglebu, og ve Haglebunatten va 're sikkert å se bjønn.

Vi såg 'n frå andre sida a vatnet.

Ein efta såg je bjønn borti der.

Je drog innover te Bergshammarn, te 'n far.

Om mårån drog vi sø-over att.

Je hadde munnlanning me ett skøtt og 'n far hadde ei øks.

Vi såg bjønn, men 'n far vilde ikkje at je sku skyte da, han vilde at vi sku få me uss fleire.

De va ei binne me to ongar som gjekk der da.

Vi fekk me uss 'n Kristoffer Åsland og sønnine hass 'n Tor og 'n Erik.

Han Erik skaut fysst, men da 're small så resste binna sei på to og drog ut steinula me ongane etter sei.

Seinare om høsten tok bjønn fleire sauir innpå fjellet.

Den gongen va 're alminnlig at bjønn beita under Haglebunatten.

(Jacob Evju 1947)

Den første brua over Simoa ved Kjøraplassen blei bygd i 1876 - 1878.

Før den tia gikk Sigdalsveien fra Åmot forbi Kongssagene opp Kongshøy-bakken, til Spellemannsmoen, om Setersberg, forbi Blaafarve-verkets legebolig, vest for direktørboligen (Fossum) til sundstedet ved Varhus.

(Kai Hunstadbråten 1989)

 

Opprinnelsen til navnet "Rasmusslede", eller "Rassmussen" er ukjent.

Sleden er ellers kjent som "hælstyring" her i bygda.

"Spisslede" som mange nå kaller slike små lette sleder var lite brukt, og bare på de sledene med et lite rundt sete bak til skysskaren.

De blei oftest kalt "jagarsleder".

 

Hælstyringen fikk navnet fordi skysskaren sto bak på sleden og delvis styrte med hælene.

Navnet Rassmusslede blei, så vidt vi veit bare brukt i Sigdal fra Prestfoss og utover, kansje så langt som ut til Solumsmoen.


1990-1-26

BJØRNEJAKT I LAKSEJUV

Av Bjørn Haugan

Hvad bjørnejagten paa Norefjeld angaar, saa indskrænker den sig kun til Laksejuv.

Dette er en dyb dal som strækker sig op mot Høgevarde.

Denne dal er ulændt og styg og næsten ufremkommelig for folk, og helt ufarbar for kreaturer.

I den side av dalen, som helder mot syd, smelter solen sneen tidlig om vaaren, og groen kommer tidlig.

Da Laksejuv ogsaa ligger meget avsides fra bygden og al arbeidstrafik, er det som skapt til opholdssted for bjørnen.

Det har derfor ogsaa i sin tid, været meget bjørn i Laksejuv.

Jeg har hørt at man før i tiden skal have set op til syv bjørner der paa en gang, og mange er de bjørnehistorier som stammer derfra.

En gammel bjørnejeger fra Krødsherred, Hans Moviken, har med sin mundladningsrifle skudt 21 bjørne, og vistnok de fleste i Laksejuv.

De fleste av disse bjørneskaller er opslaat paa stabbursveggen i Moviken, og kan sees den dag idag.

Han kjendte sin rifle og skjøt som oftest meget sikkert, men den bedste kan være uheldig.

En gang han var ute efter bjørnen, havde han bare et skud med, og en øks.

Han traf paa en bjørn som stod med hodet i en mauretue.

Hans skjød, men bjørnen satte paa sprang.

Hans saa av blodsporene at den var truffet og fulgte efter og fandt bjørnen som laa under en gran.

Han troede at bjørnen var død, men for sikkerheds skyld kastet han en sten bort paa den.

Bjørnen reiser sig og kommer mot han. forts.

tilbake til 1990-1`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27