Småstubber
Je har aller hatt ein skuledag i nokon skulestugu.
Vi gjekk rundt på gardan, ei viss ti på hver gard.
De va 'n Erik Jensen som va lærar.
Je har au sett bjønn.
Je va gjetergutt før 'o mor.
Ho setra på Haglebu, og ve Haglebunatten va 're sikkert å se bjønn.
Vi såg 'n frå andre sida
a vatnet.
Ein efta såg je bjønn borti der.
Je drog innover te Bergshammarn, te 'n far.
Om mårån drog vi sø-over att.
Je hadde munnlanning me ett skøtt og 'n far hadde ei øks.
Vi såg bjønn, men 'n far vilde ikkje at je sku skyte da, han vilde at vi sku få me uss fleire.
De va ei binne me to ongar som gjekk der da.
Vi fekk me uss 'n Kristoffer Åsland og sønnine hass 'n Tor og 'n Erik.
Han Erik skaut fysst, men da 're small så resste binna sei på to og drog ut steinula me ongane etter sei.
Seinare om høsten tok bjønn fleire sauir innpå fjellet.
Den gongen va 're alminnlig at bjønn beita under Haglebunatten.
(Jacob Evju 1947)
Den
første brua over Simoa ved Kjøraplassen blei bygd i 1876 - 1878.
Før den tia gikk Sigdalsveien fra Åmot forbi Kongssagene opp Kongshøy-bakken, til Spellemannsmoen, om Setersberg, forbi Blaafarve-verkets legebolig, vest for direktørboligen (Fossum) til sundstedet ved Varhus.
(Kai Hunstadbråten 1989)
Opprinnelsen til navnet "Rasmusslede", eller "Rassmussen" er ukjent.
Sleden er ellers kjent som "hælstyring" her i bygda.
"Spisslede" som mange nå kaller slike små lette sleder var lite brukt, og bare på de sledene med et lite rundt sete bak til skysskaren.
De blei oftest kalt "jagarsleder".
Hælstyringen fikk navnet fordi skysskaren sto bak på sleden og delvis styrte med hælene.
Navnet Rassmusslede blei, så vidt vi veit bare brukt i Sigdal fra Prestfoss og utover, kansje så langt som ut til Solumsmoen.
