1990-1-17

BJØRN LEER

Av Bjørn Haugan

Sagnet forteller at Bjørn Leer skal have søgt tilflugt til Leppejuv, da han var anmeldt og eftersøgt av lensmannen for at have gjort falske penger.

Han skulde ogsaa have drevet denne gesjeft der, og for at villede lensmannen havde han gjort sig støvler som sporene viste den modsatte vei av den han gik.

Men han blev dog alligevel tilslut grebet og dømt til livsvarigt strafarbeide.

Bjørn Leer var visstnok et geni, da hans falske penge skulde havt en slaaende likhet med ekte norske penge, saa det ikke var godt at se nogen forskjel; og medens han sat i straf, skal han have gjort en klokke som gik hele aaret, naar den var trukket op.

Bjørn Leer døde paa slaveriet, og sagnet fortæller, at da han døde, saa stanset klokken og trods urmakere, saa har det siden været umuligt at faa den til at gaa.

Klokken skal være ved universitetet i Kristiania.

FINNERUDSKOGEN

Omkring 1660 kom det en finne som het Henrik, til Hoffar og bad om lov til å rydde og bygge ved nordtjernet innpå marka.

Det fikk han lov til.

Henrik, sammen med en annen finne som blei kalla Norske-Peder, rydda noen rugbråter innpå marka, både med og uten lov, Henrik budde også her fram til 1674, men etter-hvert glir finnene ut av bygdehistoria.

Eilert Sundt skriver om finneinnvandringa:

Omkring 1580 utvandret finner fra sitt hjemland, en del slo seg ned i Värmland.

Herfra vandret de inn i Norge omkr. år 1600, hvor de slo seg ned i Grue Finnskog og andre tilliggende steder.

Finnene vandret så vidre, over åsene til Nannestad, Aker og Asker, til Modumsåsene, ja, helt til vestenfor Begna, til Ådal og Sigdal klang kvenernes øks i skogen.

Så langt Eilert Sundt.

Kan vi på denne bakgrunn anta at finnene som har gitt navn til Finnerudskogen var de som kom lengst vest med rydding og bosetting i Norge?

Kilder: S&E, b.ll og Eilert Sundt.


1990-1-18

Småstubber

"Pegasus, eller "Peg 'n"

va ein svært stor hest døm hadde på søre Ramstad før og under krigen.

Han kom ifrå søre Hunstad, 'n Bjørn Bakke hadde ala 'n, da hette 'n visst "Bjør", men vi kalla 'n aldri anna ell "Pegasus" eller "Pega 'n".

De va ein veldig god hest i skauen, han va så rolig, men sinna va 'n, og så tåla 'n ikkje lukta tå brennevin.

Han Ivar Iversen bruka 'n mykkji, eingong tok "Pega 'n" han Ivar og lempa 'n te snøhaugen.

Han Ivar vart sinna me 're samma, men sinnet gjikk tå 'n.

De vart laga noen spesielle bogtrer te 'n, vanlige bogtrer hølt ikkje.

Denna hesten vart levert te Tyskerane under krigen.

Tyskerane førlangte hestar utlevert den tida.

De gjikk noen historier oppi her om "Pega 'n" etterpå.

De vart sagt at han sku ha drept tyskerar på brygga i Bergen, detta e vel ikkje sant, men sinna va 'n.

Steinar Ramstad -90.

1. sepember 1857 blei det første faste poståpneriet oppretta i Sigdal.

Det blei lagt til Prestfoss og bar navnet "Sigdals Postaabneri".

Fra 1898 het det "Præstfos Postaabneri", da var det blitt flere poståpnerier etter dalen.

Sogneprest og ordfører Jens Krogh Stub fungerte som poståpner fra starten og fram til 1872, da var han 75 år gammel.

Etter Stub blei poståpneriet overtatt av landhandler Fredrik Hartz.

Døm satt i møte og sku vælja følk te et styre.

Da røm va kømmi ne 'på varamannlista litt og et navn vart foreslått, så va `re ein som sa:

"Men e kje han dø?", Da va 're ein an' som sa:

" Ja, men han va dø sist vi vælte 'n au han!"

(Bjarne Støvern -75)

tilbake til 1990-1`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 19