1990-1-13

BÅTBYGGING VED KRØDEREN

 Av Truls Ørpen

I Krødsherad hadde døm gjenne ein båt på hver gard.

Om såmmår'n va 're som oftast at døm bruka fjord 'n.

De va kleint me veigar, så onge og gamle va væl vant me å fælast på vatnet.

Å laga ein god og lettrodd båt va ikkje hver manns sak.

Han måtte da firirå se me matreal som han hadde på lager.

Døm va'kje så neie me tia da, så båtbiggjerane rusla rundt i skaugen og fann heilvøksne båtband, fine jamne emnur te æsingsrålur, vinnhælsar og sessar.

Døm ville helst ha heilvøksne sessar, og de fekk døm på den måten at døm høgg åv røtan på større grånbuskur, der døm låg vidt utover, og felte 'røm på den måten ne.

Så kappa 'røm stokken åv der stamma tok te, og fekk emne te sess som døm så tælja te.

Te kjeipur ville røm helst ha me heilvøksnn kjeipekvist.

De fekk døm tå toppen a grovkvista furu.

Te hamlepinne brukas ask som døm bårå ne i kjeipen i passe lengde frå kvisten.

Når døm så tok te me sjølve arbe, strekte 'røm fisst kjøl 'n.

Døm sto ofte på låven me detta arbe, eller om såmår 'n ute på bakken.

Te kjølen vart så stamnane festa, ein i hver ende.

Både kjølen og stamnane vart støtta opp.

Så vart vinnhælsane tetælde og tepassa.

Døm va tå grån.

Når så båttborda va temåta og spikra sammen me vinnælsane, va 're å ta te me båtgangen.

Å få lagt den rektig va ei vanskele kunst, før den ga skapen på båten.

Å leggje dei andre kortgangane gjekk meir tå sei sjøl.

De almin'lie va 3 - 4 bords bordgangar.

Så vart æsingrålune spikra te øvste bordgangen og skvettebord påsett.

Kjeipune vart festa te æsingrålune me trenaglar.

Som oftast va 're to par på båten så døm kunna ro me to par årir, toronningar.


1990-1-14

Døm hadde au treronningar, da helst te kjørkjebåtar.

Døm va gjenne lenger og smalare og gjekk svært lett.

De va om å gjøra å ha ein slekk når de va kapproning på heimveig ifrå kjørkja.

På Veikåker hadde 'røm ein vi 'gjeten treronning.

Den vart kalla "Skåpmusa".

Den låg aller ute, men vart børi inn i båthuset etter hver gong den vart bruka.

Te båtgølv vart de bruka grånbord som gjekk frå fram-stamnen te "skvetten", et rom aktast te å skvette vatn tor om båten rann.

Småstubber

Han Lars va flink me apalar, de va kje så mange som hadde slekke trer omkring 1850.

Men han unnte ikkje tjenestefølka og husmennane sine my.

Eingong kom 'n inn på kjøkkenet og viste fram nokon fine epler.

Tjenestefølka satt ve bordet og fekk sei mat, kanskje døm trudde at 'røm sku få smaka. Men han Lars drog ut att me eplene, -De e kje mat før fattigfølk detta.-sa' n.

(Bj. Støvern 1975.)

Spillemannen Ole Kolsrud

 

I Under Norefjell nr. 2 1989 skreiv vi at det kanskje var enkelte feil i det Truls Ørpen hadde skrevet, bl.a. antydet vi at Ole Kolsrud ikke blei gravlagt ved Heggen på Modum.

Fra Bjarne Bratås i Flesberg og også fra andre har vi fått greie på at han ligger på Heddal kirkegård i Telemark.

"Han ligg under ein stor hegg som strør gvite blommar på grava hass hver vår" sa Nils Stubberud.

I kjørkeboka for Heddal står det i 1902:

Døds Datum 9. Decbr. begravet 13. Decbr. jordfestet 13. Dcbr. Fattiglem Ole Olsen Kolsrud. Fødselsaar 1816. feil 1821?) Fødested: Moen u. Sem. Bopæl: Kasin, Grini. Oppgiven dødsaarsag: Alderdomssvaghed.

tilbake til 1990-1`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside

til side 15