Småstubber

Nils Ellertsen va flink sme de!

De va gutt som kunne gjøra ljåar.

Ho Åse, kjerringa hass, va me 'n som "sleggekar" ho, ser 'u.

"Nå tar je ingen i stan' før ' o Åse", sa ' n Nils.

De va da ' n hadde lært ' o opp de.

Je kjøfte mangføldig ljåar a 'n Nils, je.

Nå flyg døm inn i stuene te følk og hører om døm vil ha arbe '.

Vi måtte gå rundt å høre etter arbe `vi.

Om sommarn resste mange utover bygdene.

Je va mange gongar ne' over på slått.

I tre slåttar gjekk je på Breivik ve Åmot.

På store - Haug, hos 'n Svend Haug slo je.

Han va født i Mølleru ' her i Sigdæl han.

Han bejynte me 4 daler som 'n fekk ut tå mor si, og så rik som n vart!

De e Svend Haug i Drammen de, ser `u.

Nei, den tia vi lever i nå e rar.

Så goe kler som følk har nå.

De va kleint me kler i den tia je vaks opp.

(Ellef Enterud 1953)

KØLBRENNING

I DT&BB 16. april 1934 skriver Ole O. Bakken om at enkelte i bygda hadde skaffet seg trekølovner, eller "stålmiler" som han kalte dem.

Tiltaket starta "med de mest håpefulle framtidsplaner, men den hele forretning ble mørk, ja nesten sort for de som arbeidet med dette."

Årsaken var at ovnene var svært dyre og køla for lite betalt.

FLOM

Høsten 1934 regna det mye, og elva og bekkene gikk over sine bredder. Ole O. Bakken skriver om dette i DT&BB både den 31/8 og 3/9.

Hovedveien var ødelagt både ved Sandsbråten, Støa, Haga, Foss, Grønhovd, Moen og ved Eggedal kirke.

Rutebilen sto fast i Eggedal.

Hver eneste bru i Vestbygda var tatt av flommen.

Også på Hiåsskogveien var det store skader.

Småstubber

Oppå skaugen va 're Håvardsrud som hadde døm største jordun.

Je kan hukse gamle Håvardsrud 'n, han va æljejeger.

De va moro å sitta og høre på "røm når 'øm snakka om jakta.

(Helga Granum 1986)

Presten va innom "Kryllingheimen" her i vår, da va "o mor 95 år.

"Vårherre har fart fint med deg", sa 'n.

"Ja, men så ha je nå ikkje klaga hell, je da!", svara 'o mor.

Han bestefar laga småriver te uss i slåtten i Finnerud.

(Ragne Eken 1986)

Kleist Gedde i møllom Reistad va ganske lang, han hadde så lange bein, men han va så kort i skråtten.

De kan nå vara at de va dessa klea døm bruka denti som gjorde at 'n såg slekk ut.

(Helga Granum 1986)

"Vi kjørte noen svære tømmer-vender", sa 'n.

"Eingång så kjørte je sju store stokker, je hadde tre under og to oppå."

"Ja, men detta vart nå bare fem de", va 're ein som sa.

"Ja, kanhende de", svara "n, "men store va 'røm!"

(Håvard Støvern -90)

Ve stordrivinga i Jokstadmarka vart de mykkji staup i tømmerveigen, de va mange hestar som gjikk i kjøringa der.

Da va 're ein mann som gjikk og høgg staup heile dagen.

(Kåre Hunstad 1988)

tilbake til 1990-1`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 13