Vi prøva hå det va te å smørja med.

Grammafonplater som vi bredde opp, va bra greiur.

Han Anders Setra hadde skiene sine liggandes på ein trebenk om sommarn, i sola med kjiru under.

Je trur døm bredde skiene sine i Glabak au, men ikkje 'n far, så mykji je hugsar.

Han løfte nå mindre etter at 'n kom te Li.

Jo, det vart når 'n høggi da, da va nå skiene det sikraste å ta te.

Småstubber

Han Erik Mjøseng gjorde de fysste skiene mine tå furu, med viuband, ganske breie, men små da, te mei.

Ei rand va 're under skiene.

Frå viubandet, tobandet, va 're ei spenne te bakom hæl'n, te å spenne stramt fast.

Det va to rennar i somme skier, det veit je. je brukte skiene på skul'n.

Det e ein liten bakke ned mot elva, der hoppa vi.

Lærer'n, han Arnestad, va med uss. Han brukte skiene.

(Knut Haviken)

LÅGVEDSKIENE

De gromneste skiene var lågvedskiene.

De ble kalt lågvedskier for de var laga av furulåger som hadde ligget i myr i lange tider.

Det var arbeidssomt virke å få tak i.

Ovom skogbandet i Eggedalsfjella grov de seg ned i myra, ei alen eller mer, til de fant furulåga.

Den ble gravd fram og gjerne kløvd i to med bleiger mens den lå der, for den var skammelig tung.

Veden var full av tjære, nesten svart å se på, og skiene var så tunge at det var nær ei bør i dem, er det fortalt, »om døm va tålig tunne».

Seige var de, en kunne ta å brette nebbet ratt bakåt hørkå uten at døm rauk.

Det var ingen mengde med lågvedskier, og de var dyrere enn andre.

Det var gjerne en daler paret, likevel var det ikke vanskelig for skimakerne å bli kvitt dem på marken, for det var skier som glei i all slags føre.

Det var ikke noe slags smørning å legge under i den tida.

Lågvedskiene var så feite at de glei om det var vått.

(S.Eg.IV.s.648-649)

Småstubber

Skibandtuppar var til å sette på tuppen av skoen. De festa den med ei reim bakom hælen. De var helst av nautrompe, men de sydde gjerne en garva skinnlapp under som såle.

Slike skibandtuppar hadde de på skoa eller støvlene når de skulle løype på de gamle viubindingsskiene. Da satt enda skiene godt på, fortalte flere i 1927.

Skibandtuppen var laga bare for skigange. Mange hadde raggsokker når de gikk på ski. Det var grepa plagg i snøen. De kunne bruke lågsko inni, men helst var det halvstøvler. Langstøvlene var stive å gå med, men de var tette, så folk gikk enda på ski i langstøvler.

Det var skiene de tok til vinterstid når de skulle over fjellet mellom Eggedal og Numedal. Vi minnes at »Sølv-Tølløv» hadde lett kjennelige ski på den siste turen over til Nore.

Da Tov Knutsen fra Numedal var over i Eggedal på ski, tok han med seg et par som hørte til i Bøle. Folk i Eggedal hadde ikke bry med å kjenne dem igjen da de kom fram i retten.

Skimakere var det ganske mange av, særlig i Eggedal. De sto og gjorde opp ski seinhøstes og om vinteren og reiste på marken og solgte.

»Han Steingrim Kleivshagan sto og gjorde ski om vinteren, og hadde heile lassa han reiste på marken med. Han gjorde av allslags ved, jamvel av or. Det var både store og små ski. Han hadde noen, de var ikke mer enn halve alna lange av or.

De var til små unger, til å gå inne med.

tilbake til 1989-2`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 31