Nybyggerne bidrog med tømmer
til skolehuset, og året etter sto skolen ferdig ved bredden av Carrot
River.
Man og Anders deltok i skole- og kirkearbeid i en årrekke.
Den lutherske Kirken som reiste seg halvannen mil øst for Kinistino var faktisk spiren til den Norske Lutherske Kirken i Canada.
http://reference.allrefer.com/gazetteer/K/K04670-kinistino.html
Kinistino - det lyder ikke særlig norsk eller Sigdalsk, til gjengjeld het postkontoret til nybyggerne Prestfoss, og der var Anders postmester fra begynnelsen og i mange år framover.
Mari stiftet kvinneforeningen »Ladies' Aid» i 1903, og deltok aktivt i lokalsamfunnet så lenge hun levde.
Mari og Anders hadde seks barn -
Carl Bergerud f. i Norge i 1889, Martha Hanson, f. i Norge i 1890,
Clara Reksaas, Richard Bergerud, Annie Sager og Olga Gunderson, alle f. i Amerika.
Den 6. februar 1929 døde Marie Bergerud og seks dager senere døde Anders Bergerud.
I våre dager er det mange med sine røtter i bygdene under Norefjell som får knyttet personlige bånd til skyldfolk i Amerika.
Men mange har vel gjort seg tanker lik dem Knut liens sønnesønn gjorde seg etter sin Canada-reise:
»Tenk om bestefars generasjon hadde hatt de samme reisemulighetene.
Mari og Knut hadde hatt mye å snakke om.»
Stavkjinne og separator
Etter Borghild og Båsen i Eggedal har Andreas Mørch notert i 1982:
Kjinna e frå Rønningen, rokken e etter ho bestemor frå Grønhøvd, ho Beret. Kjinna e merka 1813 - S L F , snikker'n e H F.
Kørsen te vigsling sitter oppi handfanget.
De e'kje hugsa stavkjinne i bruk på setrane, de va kagge.
Den fysste sep'rator'n va uten sveiv.
De va ei reim søm døm sto å drog i.
De va et høl i krakken, enden på reima va're et lødd og vel helst ei trinse.
Så drog ein reima te sei og løddet drog ho te'bars.
Slekk sep`rator ha vi ikkje greie på nå.
