|
Da jeg var ferdig på skolen, kom jeg hjem en tid. Meget var da forandret siden jeg reiste hjemmefra. Erik hadde da overtatt fars gård, og søster hadde flyttet til Bergerud, hennes nye hjem. Men de ble ikke lenge der, en vakker dag fikk vi høre at de hadde solgt gården og skulle reise til Amerika.
Reisen var jo også besværlig, idet de hadde to små barn. Før de dro kom de først over til oss for å si farvell, mor hadde nylig hatt slag igjen og lå tilsengs. Fra Lia dro de videre til Svene over Lyngdal, bror Engebret bodde der da. Erik kjørte dem til Horgesetervannet, og jeg var med å rodde dem over vannet til gården Grøterud. Derfra skranglet de til Svene på en kjerre. På Grøterud skiltes vi, og jeg så dem ikke mer. De reiste først til bror Nils, som var i Dakota, men de ble ikke lenge der, svoger hadde mer reiselyst og de dro til Canada. 83 år senere, i 1984, tilbringer Knut Liens sønnesønn noen sommeruker som gjest hos sin kones slektninger i Saskatoon i Canada. |
I bagasjen har han et par brev som bestefaren i 1940-årene fikk fra sin søsterdatter i Canada, Martha Hanson, f. Bergerud. Det store spørsmålet nå er naturligvis om personer og slekter som er nevnt i disse brevene er å finne i rimelig avstand fra Saskatoon. Det skal bare litt detektivarbeid til før svaret er der, et svar som mer enn innfrir forventningene. En solvarm ettermiddag kjører vi den 2 1/2 timer lange bilturen fra Saskatoon til Birch Hills, og Mari og Anders Bergeruds sønnesønn Selmer Hanson og hans kone Mari, født i Magnor, ønsker oss hjertelig velkommen til gards. Selmers søsken, Margaret og Albert, er kommet til Birch Hills for å treffe gjestene fra Norge, og snart kommer Selmers og Maries to sønner inn fra en økt på traktoren. Da var praten alt i full gang. Familietråder blir nøstet opp, gamle fotografier og lokalhistorisk stoff kommer fram. Da vi mange timer senere vinker farvell og tar fatt på turen tilbake over prerien til Saskatoon, er vi takknemlige og rike på inntrykk. Nå var bestefars beretning ført videre, og Mari og Anders Bergeruds liv i Canada står klart for en. Det var dårlig jord, lave priser og ingen kredittmulighet som tvang fram deres oppbrudd fra Minnesota og Dakota. I den skandinaviske avisen »The Harvester» hadde en Christian Bø skrevet begeistret om landet lenger nord. Det fløt av melk og honning, men han nevnte ikke myggen, myrene og krattskogen. fortss.. |
|
Men nybyggerne fra Minnesota og Dakota gikk ikke av veien for hardt arbeid, og de fikk lønn for strevet. Ingen hadde drømt om så fin jord som den de så i Norden District, og de fikk 160 acres for bare 10 dollars! Marie, Anders og barna var den tredje familien som slo seg ned i distriktet. Det var våren 1901. Nybyggerne førte med seg kveg og hester og høns, utstyr og redskap. De tømret seg hus i en fart, brøt opp litt jord, berget høy, og så dro de til Prince Albert med smør og egg som de solgte for å skaffe seg forsyninger til vinteren. Folk delte gode og onde dager og ingen var en annens overmann. De fleste var skandinaver, i 1901 var det blitt ganske folksomt distriktet, og barna nærmet seg skolealderen. Det ble kalt sammen til et møte hos Marie og Anders og han ble valgt til formann i et skolestyre. forts. |
Kart over det aktuelle området i Canada. Omtrent midt frå kartet finner vi en liten prikk merket "Prestfoss". |