»Breskepælar» med 2-3 toms topp, 3 - 4 tommer i rota, slinna (berka) på to sider, var stølpar.

Men det var ingen mengde av dem.

Derfor var de gjeve og blei tatt vel vare på.

Men jeg kjenner ikke til at det er levert breskepæler ut av bygda.

Breskestaur i skigarden var det beste en kunne skaffe.

Dårligste staurverke var bjørka, den røtna ut på noen år, like fort som orestaur.

Da var ospestauren bedre, særlig i myra.

Furustaur var heller  ikke noe tess i vanlig lende, det gikk an på tørrhaugene, ellers var det grana en tok til, særlig hardgrana som kunne være full av kvae.

Men  breskestauren rådde.

Den kunne en gvesse opp att gang på gang, det var ikke alltid en trengte å gvesse på nytt om en reiv en garde og så brukte stauren oppatt i den nye.

Rundt heimemarka og setervollen hadde de skigard av kløyvd virke, seinere blei det gjerne hun, gran eller breskestaur, gjerdt med gode gran- eller breskesveg.

Bresken blei holdt for den beste til sveg.

Vi søkte oss ut 70 - 80 cm lange breskekvister eller stammer, hogg dem så lange som mulig og kløvde dem i to langsetter.

Breskegreinene var ofte nokså rot-digre, så de var lite skikka til å bli vridd i garden slik de var.

Ved å kløyve greina eller stamma, blei det to sveg av hver.

Med tollekniven kløvde en fra rota og innover 8 - 10 cm, tok så en halvdel i hver hand og delte på den måten langs hele, det kunne se vanskelig ut, men gikk fint når en først hadde fått snettet med det.

Jeg har kløvd atskillig bresk til sveg på den :råten.

Men jeg skal erkjenne at breskesvega var harde å vri når en kom til den tjukkeste enden.

En var nødt til å vri breskesveget også, ellers knakk det av ved bøying.

Oppå en steingarde som var for låg til å stenge sauene ute, hogg de bresk og la oppå.

De stakk greinene ned mellom steinene, la rajer eller steiner oppå til å holde kvistene på plass og stenge.

Bresk til rivetinner er ikke nevnt her.

Her var det rogn, ask og bjørk som blei holdt for det beste.

Heller ikke veit jeg at de søkte etter bresk til ljåspetur. (bleiger)

Krokete bresk kunne bli til så mangt.

Lengst utpå takskjegget på de gamle jordtaka, lå møllstokken, eller møllbordet, det blei holdt på plass med møllkrokar, av bresk helst.

Somme sa møllstokkhøllar, andre møllbordhøllar, den var vokst med naturlig krok på, så den holdt om taktekket pressa på.

Hærtta vart laga av bresk.

De tok etter krokete verke, som hadde noe av bøyen i seg fra før.

Så bløtte de emnet i varmt vatn, tok av barken og bøgde hærtta i ei slags form.

De to hærtt-endene blei, der de kryssa hinanden, skåret i hop med et spor, gjerne med en stift gjennom.

Klava eller bjelleklava til ku, var gjerne av krokete breske-verke, glatt og spenstig med vidjeband tversover, eller lærreimer til å henge bjella i.

Det blei også brukt ei smal tverrfjøl med hol gjennom, mens spennet i klavan holdt den på plass.

De brukte også breskegjorder til såer, bøtter, ringer og andre lagga ting.

Bresketaket vart kløvd langsetter, gjort reint for bark, gjerne bløtt i varmt vatn før det blei skåret til og lagt på.

"Truger av bresk, det vil si at det var bresk i ringen rundt, men helst bjørkevidjer inni.

Ringen kunne være vokst nesten høvelig rund, bare litt varming og krøking skulle til.

Ellers var det nok bjørka de holdt seg til ved trugearbeid.

Breskeknaggar til å henge klær på var ganske vanlige, naturlig vokst.

Ryskekroker av bresk var så håle og glei så lett i høyet.

Sprettbågån var 70 - 80 cm lang, tatt av endel på innsida og særlig ut på den tjukkeste enden, så det kunne bli jamn sprett i bågån.

Både far og bestefar hadde sprettbågå i gutteåra. De meinte da helst rambågån med stutte piler som gikk ut av et løp».

De hadde langbågå også, med lange piler, 40 - 50 cm lange, viss det var emner til det.

De brukte enda rette rinninger av silju og rogn, eller de kløvde gran eller furukubber. Bågån fant de, som vi forstår, i breskekjerra.

Pilene til sprettbågån spikka de på forskjellige gjerder. Når ei slik pil fikk en ståltrådspiss for enden, kunne den henge fast i en vegg eller ei  skive når de skaut. forts.

tilbake til 1989-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til neste side 29