1989-1-23

Det er skrevet flere spesialartikler om driftehandelen.

Vi har ikke noen annen mening med denne artiklen enn å vise hvem som kom med driftene fra Vestlandet, hvor dyra kom fra, rutene de brukte og beiteområdene de hadde tilhold i, før de tok fatt på veien som førte driftene fram til markedene langs Drammenselva.

Hva driftehandelen betydde og hva den førte med seg i Sigdal, Eggedal og Krødsherad, er utførlig behandlet av Andreas Mørch i bygdebøkene våre.

Her ved Solumsmoen stoppa mange av driftene. Driftestyrsønda'n var en dag med handel, festing og turing.

Det kunne gå ganske villt for seg iblant, rettsprotokollene kan fortelle om det.

Foto: A. Mørch.


1989-1-24

Steinmurene i Bjørndalsroa

For et par år sia snakka Bjørn Bergan om noen steinmurer litt oppi en skråning i en kolle nord for Bjørndalen og vest for Myrhagan, ganske like nede ved jordesgarden, i Bjørndalsroa i nedre Sigdal.

Bjørn Bergan undres på hva disse fint opplagte steinmurene kunne være for noe.

Uten å ha sett murene var den første tanken at det var murt opp stengsel for krøtter, men slik de lå i terrenget hadde de ingen mening for slikt bruk.

Kollen er ganske stor, men ingen skråning nedover igjen mot nord.

På kollen var det også et parti med blaut myr og litt åpent vann og det var da naturlig å tenke på bygdeborg.

Oldsakssamlinga i Oslo blei kontakta og på høstparten 1988 kom Tom Haraldsen for å se på murene.

Nederst i kollen, på sørsida, var murene høgest og finest, bortsett fra et sted der den var ødelagt for å komme fram med en tømmervei.

Mot vest er kollen bratt og ulendt, men det var rester av murer også der.

Mot øst er det bratt, og vi fant ingen murer og mot nord er det flatt innover til åsen begynner å stige igjen, og der fant vi ingen tegn på murer.

Fordi vi ikke kunne finne noen murer mot nord, kunne ikke Haraldsen fastslå at det var noen bygdeborg.

Spørsmålet som reiser seg da er, om det ikke er noen bygdeborg, hva er det da?

En annen ting som ikke blei undersøkt, er om det kan ha vært et forsvarsverk til på sørsida av kollen. 20 - 30 meter høgre opp fra muren ligger det steiner som kan ha vært en del av en »forsvarsring» nr. 2.

På innsida av de nederste murene finnes det også en god del mindre steiner som godt kan ha vært »kastesteiner» til forsvar av en bygdeborg, de har i alle fall ingen funksjon i forbindelse med sjølve muren.

Som det framgår av dette har vi fortsatt en tro på »bygdeborgteorien», men vi er helt åpne for andre gode forslag.

tilbake til 1989-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til neste side 25