DRIFTEHANDEL

Fra dette landskapet, med høge og bratte fjell og med fjorden og grønne og fruktbare bygder, kom de med driftene sine.

Bildet er fra Flåm i Aurland kommune, gjengitt med tillatelse

Driftehandelen med vestlendingene var gjennom tidene viktig for bygda, og satte varige spor etter seg.

Noen fant seg gifte i bygda og slo seg ned her, vi kan nevne navn som Gulvangen, Berekvam og Dalsbotten, alle fra Aurland i Sogn.

I »Under Norefjell» nr. 2 1986 har Andreas Mørch fortalt om sitt møte med Ola Knutsen Belle i Flåmstlalen, han som hadde vært i Sigdal »femten vendur» som han sa.

I nr. 1 - 1988 ha vi gjengitt hva Helge og Tor Medalen fortalte om driftene som kom forbi Medalen.

For å fylle opp alle de store driftene fra Aurland er det klart at de dyra som kunne produseres der og i nabobygdene var for lite, men hvor kom alle dyra fra?

For å få svar på dette henvendte vi oss til bygdehistorikeren Anders Ohnstad i Aurland.

Anders Ohnstad skriver:

Dei fleste driftekarane dreiv oppkjop i Sunnfjord og Nordhjord og dreiv då hit over Gaularfjellet og ned til Sværeifjorden eller Sværen.

Derifrå leigde dei føringsbåtar over til Vik og sume gongar heilt inn til Aurland.

I sistnemnde tilfelle lasta dei opp i Ty-hagane i Utbygdi og for so vidare opp Kvamshagane over Bjørgaåsen, framom Kvammedal, Nalfarhøgdi, Honnsvatnet, Nordalsvatnet og vidare austetter over Ljosegrunnane- til Sauavad.

Der tok dei over til Stemmerdalen og Geitaryggen.

Ei anna rute var at dei tok opp ved Onstad, over Kleppane til Låvi, vidare på sørsida av Vassbygde-vatnet, opp Låvisberget, over Grind til Vetledalen - Raumesdalen, framom Langavatnet --Svartarvatnet og til Geitaryggen.

Det var og mogeleg å driva sjølve Aurlandsdalen.

Den var i eldre tid, før dei skaut ut Sinjar-heimsgalden (1860 og 1894) kronglut og vanskeleg.

Men her var kløvjaveg og dermed drifteveg.

Ei fjerde rute gjekk opp frå Flåm, over Gudmedalen-Brimtvorao, Fretheimsdalen, Vinde-dalen, framom Svartavatnet - Grovdjuvsstrupane og til Geitaryggen.

Ei femte løype kom frå Vik, over Vikafjellet til Haugshagen, vidare inn Brandsetdalen over til Mjølfjell, opp til Upsete, over Vossaskavlen (ca. 1600 m.o.h.) til Hallingskeid, inn Såtedalen, framum Bakkahedlerflyane til Geitaryggen.

Ved Geitaryggen møttest desse fem ulike rutene.

Alle desse tok so ned til Strandefjorden i Hol.

Dei fleste tok over til Tunhovd, derifrå tok nokon ut Numedal og nokon vidare over fjellet til Sigdal og Eggedal.

Frå »Gardssuga for Aurland» fyrste hefte, av Anders Ohnstad tek vi med:

Stemmerdalen er eit av dei rikaste beiteområdi på Vestlandet.

Storparten av beiti ligg mellom 1000 og 1350 m.o.h.

So langt me veit har driftekarar brukt fjellbeiti i omlag 300 år(1650-1950), men det ser ut til at fjellet har vorte mykje brukt ogso i mellomalderen, ikkje berre som beite for store reinsflokkar, men ogso som hestebeite og truleg stølsdrift.

Anders Ohnstad skriver at Stemmerdalen kunne ta bortimot 1000 storfe den tid driftekarane var i si velmakt.

Også i Vestlandsfjella var det strid om beite, vi siterer fra førnevnte gardssoge:

Dei bøndene som hadde stølar i eller ved Stemmerdalen likte lite at driftekarane kom med store drifter til almenningen der.

Dei hadde ogso prøvd med rettssak, men driftekarane fekk medhald i det dei hevda at dei hadde brukt desse beiti og visse kvile- og beiteplassar langs med drifte-vegane so lenge som nokon kunne minnast.

tilbake til 1989-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til neste side 23