FRA LIA I SIGDAL TIL PRESTFOSS I CANADA

AV ARNSTEIN LIEN

Knut Lien blei født i 1867 i øvre Lia på Hiåsskogen i Sigdal som den yngste i en barneflokk på sju

Foreldrene var Knut Eriksen Lien og Mari Nilsdtr. f. Reistad.

To av søskenene hans dro til Amerika, og på sine gamle dager skrev Knut ned det han husket fra oppbruddet til broren Nils og fra hans tid der borte:

Jeg minnes i den tid raste Amerikafeberen nokså meget, og min bror Nils talte ofte om å reise over, men han hadde ingen reisepenger.

Han avtalte da med en som reiste over, at han skulle spørre en  god kjenning av oss derover, om han kunne sende ham billett, og om han så ville underrette Nils om han ville sende billett eller ei, først da ville han bestemme seg.

Men en vakker dag kom det beskjed om at billetten snart kom, hvilket den også gjorde.

Dette kom nesten som en bombe på oss alle, og jeg er ikke sikker på om han hadde reist om han på det tidspunkt kunne ha bestemt seg.

Men reise ble det altså, og det vakte mismot blandt oss, især for mor, men bror sa at han ville komme igjen om noen år, og det gledet oss.

Arnstein Lien har vært en flittig bidragsyter i »Under Norefjell».

Knut Arnstein Lien har sine røtter fra Hiåsskogen, han er sønn av Carsten Lien og Dagny f. Jansen.

Carsten Lien, som i mange år var lærer og avdelingsleder ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo var sønn av Knud Knutsen Lien f. 1867, g. 1893 m. Oline Kristiansdtr. f. Fjeld.

Knud Knutsen var sporveisfører i Oslo, men Carsten »rakk» å bli født i Sigdal før foreldrene flyttet.

Øvre Lia på Hiåsskogen. Foto tilh. Erik N. Lien.

En dag først i april kom avskjedsdagen.

Kvelden før var stemningen noe trist, og om morgenen var det å gjøre seg i stand til avreisen, og denne blev for oss alle en høytidelig og minnerik stund.

Min bror Erik skulle kjøre hans og fleres bagasje til Åmot stasjon, han reiste litt i forveien.

Far skulle følge ham til Kristiania, han stakk ut da bror skulle til å be farvell, vi gråt allesammen, og så sa han til mor:

»Ja, så får du ha farvell da, kjære mor, og takk for alt.» »ja, farvell da,» sa mor, »og lykke til på reisen, og så får vi vente deg igjen om noen år,» og det svarte han ja til.

Da han ba farvell til bror Engebret sa han:

»Du må ikke bli så slem mot mor og far som jeg har vært.»

Dette rørte mor enda mer, og hun sa:

»Å, du har ikke vært slem og vi har ikke noe å klage for.»

Far sto utenfor og ventet, han og bror satte seg i sleden, og far gav Brona et rapp og avsted bar det.

Han reiste over England, og han skrev hjem derfra, men så ble det lenge før vi hørte noe fra ham, og vi begynte å bli engstelige.

Men så kom det brev at han var kommet til sitt bestemmelsessted, han skrev samme dag som han kom frem, de hadde hatt ishindringer.

I ett av de første brev vi fikk fra ham, skrev han blindt annet:

»Jeg lever vel som i et gjestebud hver dag, men når jeg nå får vært her en tid, vil jeg gjerne komme tilbake til Norge.»

Men Gud ville det annerledes, han kom ikke, han tok seg land, giftet seg med en pike fra øvre Kringstad, som senere kom over.

Det var ikke så mange år før helbreden slo feil, leversykdom sa han.

Han ble frisk igjen, men sykdommen kom igjen.

Enda tenkte han på å reise til Norge, og han bestemte seg til å selge farmen, men døden innhentet ham før han fikk reist.

Knut Lien kom på amtsskolen på Bjøre i Krødsherad, og siden på underoffiserskolen i Kristiania.

Da han gikk der giftet søsteren Mari seg med Anders Reiersen Bergerud fra Grenskogen.

Dette var i 1888. Knut forteller: forts.

tilbake til 1989-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 3