|
|
TÆLJEBILA |
|
|
|
|
De fleste kjenner til den store øksa, tømmermannsbila, den som seinere ofte blei brukt til å dele opp kjøtt med og da blei kalt kjøttøksa. Det er noe forskjellig størrelse på disse øksene, avhengig av hva den enkelte tømmermann syns passet. |
Det som mange ikke er klar over er at det var to typer biler - tømmer-mannsbila som blei brukt til lafte-hogging og annet vanlig tømmer-mannsarbeide - og tæljebila som blei brukt til bl.a. å slettælje bord med. Før det var vanlig å skjære bord, enten med handsag eller oppgangsag, laga de bord ved at de først kløvde en stokk etter midten med øks og trebleiger. De tælja inn fra ytterkanten, og de slettælja der de hadde kløvd stokken, og fikk på den måten to bord av hver stokk. Som ei prøve på om borda var skikkelig slettælja skulle de kunne føre en skilling med ei lita flis, uten at den »stanga» imot noe, fra den eine enden av bordet til den andre. |
|
|
|
1988-2-32
|
Men det var ikke bare til bordtæljing de brukte tæljebila. Om Tore Hæljebråta fortelles det at han var en mester i å tælje båtmaster, han var nedover på Drammenskanten med slikt arbeid. Tor Olsen, f. i Ravnås i 1812, g. m. Kari Knutsdtr. fra Holmeneie i 1820, var »noe for seg sjøl», og en det går mange historier etter. Tore døde i Hæljebråta (u. Ramstad) i 1905.
|
På museet i Sigdal er det ei slik tæljebile, den bila som Tore brukte til mastetæljinga. Den er gitt tilmuseet av T.O. Ramstad i 1946, og har nr. (S.E.M.) 769. Det er hogd inn bokstavene T.O.S. på bila og det er merkene til smeden Tron O. Skatvedt. Bila er brei i eggen, 20 cm., mens den største tømmermannsbila på museet er 15 1/2 cm brei i eggen. Tæljebila er dessuten skjev slik at hele den ene sida ligger godt nedpå bordet. Den er også slipt med »høvel-egg», d.v.s. at eggen bare er slipt på den ene sida. Tron Olsen Skatvedt var en kjent smed, f. 1826 - d. 1921, det var hos Petter »Svenske» han fikk smedopplæringa si. |
|
Småstubber Fra »Nu» 1916 tar vi med Edvard Runningen i Krøshera er død. Ole Flathus avlede iaar fullmoden Hvete paa sin Gaard paa Rishovd-skogen i Krøshera. Mange neri Bygden der har Hvete, men opi Skoggrænderne har ingen før forsøkt det. Frk. Gudrun Kopseng fra Eggedal gaar i Vinter paa Frk. Bonnevies Husholdningsskole her i 3 Maaneder. Før jul var hun her 1 Maaned paa den private Industriskole. |
Fra »Nu» 8. juli 1930 tar vi med: Ole Brækka fra Brækkebygden i Krøshera er død ca. 70 aar gammel. Forrige aar solgte han Ner-Brækka til Elling Sleviken og Erik Finne-volden. Hermand Brækka kjøpte igjen Gaarden af dem med Odelsret. Gamle Ole og hans søster flyttede da ut til Søstersønnen Oluf Tangerud paa Modum. Der budde Ole et Aars Tid og døde der, en bra Mand.
|