Vi kunne stå å se 'n reste neover like te 'n va framme.

Vi venta at blo' sku stanse nå 'n Semund va framme.

Je løfta på nevan, men blo' kom like fort, -ush -ush, sa de tor livåra.

Vi såg 'n svinga om fjøse, je prøvde å sleppe att, men de kom like ille.

De va rart å sjå denna gamle mann da 'n kom.

De knatt ikkje i 'n da'n kom inn.

Han hadde slekk ei »tæljespaluve», vi kalla, på hugu.

Denna tok 'n tå sei me're samma han va kømmin gjennom dørna.

Så snudde 'n sei mot dørna å sto me hugu imot den, men de knatt ikkje i 'n.

Så snudde 'n sei å kom bortover mot uss.

»Nå kan du sleppe take, så får vi sjå», sa 'n.

Men da va 're stilna, de døgg ikkje dråpån.

De gamle kunne kunsten å lage »pjutra» mjøl.

På Leir sist i 1890-åra brukte Kari bakstekone 1/2 dag da hun satt å laga »pjutra» mjøl, etter at hun var ferdig med brødbaksten.

Marta Leer Finrud fortalte:

jeg var 15 år dengangen og selvfølgelig meget spent på hvordan dette skulle foregå.

jeg listet meg inn i bryggerhuset til Kari.

På takka hadde hun en haug med mjøl som hun rørte i med bakstefløya.

Varmen under var meget svak.

Denne handlingen skulle foregå i dyp hemmelighet, jeg ble straks vist døra.

Men jeg fulgte godt med likevel.

Gang på gang var jeg borte ved bryggerhusdøra og lydde. jeg hørte en stille og varsom »pjutring», (mumling) og min forbauselse var stor over Karis sendrektighet.

Hun satt slik fra tidlig middag til sen kveld.

»pjutra» mjøl

I all stillhet ble dette mjølet gjemt om kvelden.

 Neste dag forsømte jeg meg ikke, jeg snuste rundt til jeg tilsist fant mjølet i en balje på stabburet.

Kuene skulle ha en neve av dette mjølet av og til, da blei det god og rikelig mjølk

Budeiene hadde gjerne med seg »pjutra» mjøl på setra.

(A. Mørch: Krødsherad

tilbake til 1988-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 30

Likt og ulikt fra «Nu»

Noen kjenner bladet »NU» som Anders Mehlum redigerte.

I dette bladet sto det mye rart.

Ting som sjøl ikke den minste lokalavis kunne skrive seinere.

Fra våre bygder var det ofte stoff.

Vi plukker litt her og der, og plasserer det der vi har litt »ledig plass».

Redaktør Mehlum.

Fra »Nu» nr. 6, 1. februar 1916 tar vi med: (uten noen forandringer i skrivemåten)

Fru Kristi Skinnes i Krøshera sat i Sommer med Buskapen paa sin Sæter i Skalpelien.

Handelsbetjent Solumsmoen fra Sigdal gaar i Vinter paa Treiders Handelsskole.

Krøshera Kommune har af Grossererne Oluf og Otto Rømcke i Drammen kjøpt Ramfos Træsliperi for 450 000 kroner.

Det er Meningen aa bruke Fossen til Anlæg af kommunalt Elektrisitetsverk.

Frk. Berit Elefsrud og Knut Nyhus i Eggedal har giftet sig.

Johan Karlsen har kjøpt 2 Maal jord ved Halstejnsplassen nea Snersrud i Krøshera af Erlend Snersrud.

Han kalder det Lejkvoll og bygger til sig der.

Han skal betale jorden med Nylandsbryting.

Paa Hamremoen i Krøshera pleier man aa blive ferdig med Slaataannen før andre begynner den, fordi der er meget skarplændt.

Iaar tørkede alt bort, saa der ved Slaattid intet var aa slaa.

Erling Hamremoen maatte derfor vente paa nyt Græs, som kom med Regnet og vart derfor iaar samtidig med alle andre.

TÆLJEBILA

De fleste kjenner til den store øksa, tømmermannsbila, den som seinere ofte blei brukt til å dele opp kjøtt med og da blei kalt kjøttøksa.

Det er noe forskjellig størrelse på disse øksene, avhengig av hva den enkelte tømmermann syns passet.

Det som mange ikke er klar over er at det var to typer biler - tømmer-mannsbila som blei brukt til lafte-hogging og annet vanlig tømmer-mannsarbeide - og

tæljebila som blei brukt til bl.a. å slettælje bord med.

Før det var vanlig å skjære bord, enten med handsag eller oppgangsag, laga de bord ved at de først kløvde en stokk etter midten med øks og trebleiger.

De tælja inn fra ytterkanten, og de slettælja der de hadde kløvd stokken, og fikk på den måten to bord av hver stokk.

Som ei prøve på om borda var skikkelig slettælja skulle de kunne føre en skilling med ei lita flis, uten at den »stanga» imot noe, fra den eine enden av bordet til den andre.

tilbake til 1988-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 32