KRISTEN »MANN» (1778 - 1856)

Vi kan ikke navngi en eneste av de eldre svierne, bare de to siste, Kristen Mann og sønnen Ole.

Med dem kom den fullstendige avslutningen av den magiske sviinga.

Kristen Mann er omtalt i S.&E. I, s. 213, og b.III s.689.

Navnet »mann» fikk han fordi det var to ved navn Kristen i hans kompani, han var gift mann, den andre ikke.

Da han begynte som svier brukte han de gamle magiske figurene, men

gikk snart over til å dekorere uten å ta magiske hensyn.

Så som grautspannet fra Gåsefra, svidd i 1829, har noen kvinnelige, skeive firkanter, det er alt, resten er rein dekor.

Grautespannet på Lågdalsmuseet fra 1838 har kvadrat med ruter og dobbelt kors.

Ellers ikke noe som kan være bevisst magi.

Kristen merka det han svidde med en stor C med et komma nedi bøyen.

Grautespann i Gåsefra. Laget av « Kristen Mann ».

OLE KRISTENSEN (1806 - 1884)

Han var husmann i Rolfsrudplassen fra 1830. Det var »gamle Plassingen», han dreiv som faren med lagging, etter det som er fortalt

»Ein spe liten spjongel, rekti ein tørrharding.

- Han lagga så mikkji smørbalur og svidde.

Han hadde jarn søm 'n la i varmen.»

(Erik Rolfsrud 1951)

Stavvedlia vestom plassen har navn etter den tida han Ola var borti der og høgg gran til stavved.

Men vi mangler ting som vi sikkert kan si er fra hans hand.

OVERMÅLING

Av det vi har funnet fram til, vel 100 svidde ornamenter, er nå omkring hver sjette måla over, dels for fargene og rosenes skyld, de var lyse og vakre, sviinga var svart og stygg!

Den eldste overmålinga er fra 1819, et mjølkjørel etter Kristen Mann.

Men overmålinga var kanskje mest for å døyve magien, sette den ut av kraft.

 Oljemålinga dekte over, men ikke sterkere enn at vi som regel kan skimte sviinga under ganske bra.

Det tryggeste var å sette slike ting på stabbursloftet.

Ole Kristensen bodde også lenge i Libekk (u.Sund)

tilbake til 1988-1 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

 til side 9