HVORFOR KOM SVIINGA MED SLIK KRAFT UTOVER PÅ 1700 TALLET?

Vi har ikke greie på hva som gjorde pyrografien særlig aktuell i Sigdal og Eggedal utover på 1700 tallet og deler av 1800 tallet også.

Vi mangler opplysninger.

Men det ser ut til at trangen til vern mot maktene, de vonde, det usynlige, blei større ettersom åra gikk.

Hekseprosessene var avskaffa, men levde de videre i sagnkretsen?

Var det vonde øyer, skrømt, gjengangere, demoner og djevler?

Vi hugser den vesle svarte kroppen som er tegna nede på kanten i ei bok på søre Ramstad, den står der med tekst

»DEVELEN» og så ordet »STYG» fra omkring 1800.

Det blei mer og mer vigsling på kvite bruksting ved at de blei svidd med glødende jern.

Vern mot maktene.

Vi har sagn som går ut på at folk her i dalen stelte seg ille og gav fremmede makt til å rå hos dem:

Kona ba mannen ta med et par liter mjølk til grannen.

Ho skulle borti bygda et ærend, så han måtte ordne det.

Da ho kom heimatt, spurte ho straks:

»Du vigsla vel mjølka?».

Med det meinte ho at han vel hadde sleppt ei køl fra peisen ned i spannet, eller svinga spannet tre ganger over peisvarmen og køla der.

»Nei, det har je glømt.»

Kona venta alle slags ulykker etter dette og var reint utav seg, er det sagt.

Ved å ta til seg ting som hørte til i en annen heim, kunne de vonde maktene få rå over eierne der og gjøre dem vondt.

Det kunne hindres ved at tingen fikk magisk vigsling.

Hvorvidt de gamle regna varmen som et magisk vern, kan vi ikke si for visst, men sammen med varmen var alltid køl!

Den var midlet til vern.

Det svarte treet var vigslet, vi hugser kølbetan de kasta i mjølka når den skulle ut av huset, eller som de slo kors over mjølka med.

Eldre sviing på trekopp. Fra omkr. 1760.

DEKORASJONER - PYNT ?

De svidde tegn og bilder er fra først av ikke utført som pynt eller dekorasjon, men med magisk formål,  som vern.

Hva slags fiender hadde de å verne seg mot?

Var det helst attergangerar de frykta, eller var det mer ukjente makter.

Eller hvorfor var folk så redde for skrømt?

Grasvikbygningen blei ikke bygd opp igjen, - Solesalen var skydd som danseplass.

Vi kjenner sagna om disse, det var gjengangere som skremte folk.

Sviinga med sine flersidige oppgaver blei ofte »med vilje» måla over.

Det var neppe bare en motesak med fargene som grunnlag.

Det er rimelig å gå ut fra at en »avbleika» kunnskap om figurene gjorde sitt til at folk så på sviinga som noe de helst burde glømme, gammal overtru som kristne mennesker ikke burde akte på, fargeløst, barnslig og uklart.

Under overmålinga gjorde sviinga ingen skade.

Overdelen av en trøsk fra Medalen er først svidd.

Det ser ut til at kunstneren har prøvd seg med en lås, men har vært uheldig.

Dessverre er sviinga nokså nedslitt før det hele er dekt med rosemåling i 1829 og merka:

O :H :S : I :N :D

Med »lås» til vern, og »snippar». Svidd lokk til en ask på Hov.

FORSKJELLEN PÅ KVINNELIGE OG MANNLIGE TEGN.

Det underlige er at de brukte forskjellige figurer til kvinner og menn.

Med den »nøkkelen» vi har med her, bør det være lett å bestemme om en eldre svidd bruksting er vigsla for kvinne eller mann.

Det er endel blanding. Det ser ut til at den som snekra tingen i kvit ved, også sto for sviinga, det gjelder fullt ut de siste »svierne» her.

I »Sigdal og Eggedal» b.1II,s.719 finner vi foto av 4 svidde ting.

Ved å bruke nøkkelen kan en lett bestemme at både mjølkespannet fra Båsen, smørstaupet fra nedre Rolstad og grautespannet fra Gasefra (v.Hiasen) er svidde for kvinner, det låge spannet også, men mer ubestemt.

tilbake til 1988-1 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 7