Etter
Halvor Kvisle tar vi med:
I gamle dagar spella de underjordiske på fele borti Jårånsdæl, de sku vøri slekk ei nauande vakker låt.
Der ske ei brur vørti innsviken i Jårånsdæl søm 'ette jaran.
Jårånsdæl va eingong slattelann, utslått, nå e dæl'n lagt ut te hamn og vøksi te me skau.
Jørand Søland fortalte i 1928:
Det var engang en mann som hogg tømmer oppe i heimseterlia.
Mens han holdt på, fikk han høre at det kom et tømmerlass ovante lia, han hørte det skramla i lekker.
Men den som kjørte kom ikke så langt nedover som til han som hogg.
Det var ikke andre i skogen den dagen, han trodde det måtte være tuss.
Steinar Åsand fortalte også i 1928:
Det
skulle også vært nisse her på garden for lenge sia.
Den nissen var så svær til å stelle hestene om natta.
Mannen her på garden begynte å lure på at når han kom borti stallen om morran, var hesten bestandig så mett, og sto med krubba full av høy.
Så en kveld la mannen seg ned i høyet for å se etter hvordan dette kunne ha seg.
Da det lei om litt, kom nissen å skulle gi hesten.
Han greip ned i høyet og fikk tak i mannen.
Men nissen ville ikke vite av at mannen lå og lurte på seg.
Han bar mannen ut av stallen og kastet ham like ned i dalen, omtrent 100 m. langt.
Men det blir fortalt at han slo seg ikke noe større heller.
Det fortelles at i gamle
dager var det tuss i juvet og i Åsand.
Tussen i juvet stjal for fra Åsand og tussen i Åsand stjal for fra Juvet.
Så ei natt de var ute og stjal for fra hinannen, møttes de i skogen mellom Asand og juvet med forbølene.
Der rauk de ihop og sloss så forføyka sto om dem.
På Storli - seter til juvet - fortelles det at det for mange år siden var så mye tuss, de både hørte og så dem.
Hesten i juvet gikk på vollen, den blei så fort borte.
Men 8 dager etter var den på vollen igjen.
De mente det var tussen som var ute.