SMÅSTUBBER

HELSING

I den tida var det skikk at de ikke helsa med en gang de råkte folk.

»Jamt kunne 'røm sei mikkji føre døm helsa.

Så va 're ein i Krøssera, han va på veig te Vik etter for.

Så møtte 'n nokon på Sigdælsskaugen:

-Nå har vi kjørt frå uss bjælkane på Sjinnes, å e snart fælige på Glesne au, je sku rangle å kjøre noko for ifrå Vik je, gudag!-

Ei gammal ei på Glesne va så fæl te å sei »jadde», så hadde døm oppnavn på ho me ein gong.

Ho vart kalla »jadde - Mari»

Eingang ho va ute å jikk, hadde ho så mange ho sku helse ifrå dit ho kom:

 »Je sku helse frå 'o Kresti å 'o Kjærsti på Sjinnes, å 'o Hanse-Jertru, å 'o Berit ni gar'n, jadde sku je de», sa ho Mari.

Så vart de ei herme tå de au.

AMERIKABREV

Amerikabrev til foreldre, søsken og skyldfolk her heime var som regel nokså like, så sant det ikke var noen bestemt årsak bak brevet.

Det de skreiv om var først og fremst helsa, været, avlinga, priser, granner og kjente.

Knute E. Nelson skriver i 1923 at kona hadde vært på sjukehus og tatt bort gallesteiner og blindtarmen.

Det kosta dem 700 dollars. (ingen sjukekasse) - saa det er felt at bruge doktor.

De var også opptatt av religiøse spørsmål. Gamle Lars Knudson skriver i 1906:

 -saa maa jeg Spørge eder vad Kjerke Samfund er der di lever?

For her er saa mange af det Slags.

DE DANSA I BEGRAVELSENE FØR I TIDA.

Det var likferd på ein av gardene i Krødsherad.

Det var mannen på garden som var død.

Da de vel var ferdige med middagen og skulle reise seg fra bordet, sa ho som var blitt enke, ho vendte seg til ungdommen som var der:

»Ja, nå kan di dra bortpå låven og danse.»

(Mari Skinnes 1979)

GRØFTER OG GRØFTEGRAVING

Grøfting har, i likhet med mye annet arbeid innen jordbruket, forandret seg svært de siste 30 åra.

Sammenlign det som Åsmund Høgmoen forteller her, med det som Hans Bjørka forteller på side 9.

Åsmund Høgmoen var en av de første som kjøpte seg traktor med graveutstyr i bygda.

Traktoren og utstyret kosta i alt 33000, da var alt nytt.

Han betalte noe kontant og resten var på aksepter i Ringerike Sparebank.

Asmund handla med Torkild Nohre på Hønesfoss, derfor blei Ringeriksbanken kobla inn i handelen.

Dette var i 1955.

Det var nok å gjøre med graving i disse åra, ofte var det nye grøfter der det før var gamle steingrøfter, men mest var det nok å ta oppatt grøfter med granne teglrør fra Skatvedtfossen Teglverk.

I de første åra var det å legge ned igjen teglrør, men atskillig grøvre enn de gamle.

Etter at grøfta var tatt opp med gravemaskinen, måtte det fortsatt »skvælpas» ut et spor i grøfta som passa til rundingen på røra.

Til å begynne med blei det lagt ned masa i skjøytene, seinere blei det brukt glassvatt.

Den massa som var gravd opp blei bare hatt over igjen.

Seinere da plastrøra blei vanlige, hadde de nedi et lag med sagflis eller kutterflis nærmest røret.

De aller eldste grøftene var steingrøfter.

Det kunne variere ganske mye på kvaliteten.

Noen var riktig fint mura opp, men det kunne bare være »krøst sta» stein og strangler.

Avstanden mellom grøftene har forandra seg gjennom tida.

Da Åsmund begynte var det vanlig med 12 m. så blei det 10 m. og nå kan det være nede i 8 m.

tilbake til 1988-1 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 21