SPREKE KARER      

Paul Halvorsen Nerdalen, eller Helle fra Veggli i Numedal f.omkr. 1775.

Guri Håkonsdtr. var f. i Nerdalen i 1789, og var andre kona til Paul.

Pål og Guri bodde først på Helle i Veggli, og der blei de tre eldste barna født, seinere bruka de Nerdalen. (fra 1817) Eldste sønnen til Pål og Guri var Halvor.

Halvor Paulsen var en kjent klokkemaker, som etter at han gifta seg, bodde på Skyliholt i nedre Sigdal.

Det er litt merkelig at ei klokke, merka Halvor Paulsen Nerdalen, er plassert i Numedalsavdelingen på Norsk Folkemuseum.

Riktignok er klokkekassa sansynligvis laget av en numedøl, men klokkemakeren bodde i Sigdal fra han var 5 år gammel.

Spreke karer har nok vært et mye brukt samtaleemne i lag og sammenkomster.

Det ser ut til at de forskjellige bygdelag gjerne har holdt fram sine egene som, de sprekeste.

Om det har vært en sprek Moing, har han gjerne tatt en sprek Sigdøling i ryggtak.

Vi tar med fra Andreas Mørchs opptegnelser.

Han Pål Nedælen va ein sprekfant. eingang va 'n utaføre etter lass.

Han gvilte på Solomsmo'n Der va det brennevin å få kjøft i den tia, å karane hadde fått tak i noko, og drakk dugeli.

Nettopp denna tia va det nokon spreke hællingar der.

Døm hadde hørt jetti 'n Pål før, å da 'røm fekk veta at 'n Pål Nedælen va der hadde 'røm hau te å prøve'n.

Nå sto det to lasseslear jamsis utpå tonet der.

Han Pål tok ein tå dessa hællingane å kasta'n tvert over begge sleane så 'n datt neatt på den andre sia.

Han kasta 'n så lett som 'n sku vørt ein snøball, sa 'røm.

Så aksla'n sei te mot dei andre karane som sto der å meinte på at nå kunne døm bare kammå døm au,  nå jikk det før det samma å få døm på den andre sia tå sleane!

FE-DRIFTER

Det var nordmenner (Vestlendinger) som kom med driftene sine herover bygdene alt på 16 - 1700 tallet.

I 1705 skyldte Petter nordmann penger til Lars Griis.

Men det er på 1800 tallet vi finner flest opplysninger om driftehandelen, og da gjennom forlikelseskommisjonens protokoller.

Driftekarene kjøpte opp hest og fe rundt i fjordbygdene på Vestlandet om våren.

Når det var lagelig, samla de dyra og dreiv dem tilfjells.

På fjellet beita de sommeren igjennom til de blei i god salgbar stand.

Da dreiv de dyra østover og solgte utover bygdene.

Det var mange Sogninger som kom med driftene sine herover.

Om det vitner bl.a. de mange giftermåla mellom Sogninger, særlig karer fra Aurland og jenter, helst odelsjenter, herfra bygda.

De va mikkji nordmennar søm kom me dreftine sine over ve Medæln.

Døm hadde ikkje rett te a dra jennom Bardan, Døm sku ta te ovom.

Men så tok døm sei fram og kom me hestedreftir og krøtterdreftir gjennom gardane lell.

Det kunna vara ein 200 fe og 30 - 40 hestar.

Detta lika ikkje han Helge.

Han vart var ei dreft som kom nordante.

Hestane va bønni ihop og kom i ra og rekke.

Døm bar kløv mange tå Døm.

I døm va de varur nordennene sku selja østpå.

De va smør, vømmøl og gvitilan (sengeplagg) De va helst dei gamle slaktegampene som som hadde kløv.

Unghestane og dei som sku seljas te liv, hadde ikkje kløv.

De va dei seilrigga, krokhasa gamle skøttgampane som fekk slite.

Te å hølle kløve på plass hadde døm et uthola tre smetta bakunder rompa på hesten, de vart kalla holestokk.

Denna drefta som kom framover mot husa i Meddæl'n fekk 'n Helge sjå.

Da drog 'n inn og fant ein sjinnfell.

Denna stellte 'n sei te å riste utpå tone.

Hestane vart skremt og for hit og dit.

 Døm reiv sei laus frå rekka og kløvhestane tok ut.

 Nokon hadde kjelar i kløva, dessa ramla a og te reddare vart hestane.

Døm jorde sei reine før kløv og sal.

Ongane i Meddæl'n gråt og ba far sin ikkje å gjøre detta.

Da svara 'n Helge:

 »Døm har vøri så kaute dessan nordmennane at Døm har godt tå 're!»

Kilder: Andr. Mørch: S&E b.V og Helge og Tor Medalen 1936

tilbake til 1988-1 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

 til side 19