Je va me i brøtningen i Åmotselva unner krigen.

De va vont om mikji den tia, tobakk, patroner og slekk noko.

Der i Åmotselva va 'n me han Torstein Heslia au.

Han spurte mei om je hadde børse, men je svara nå at de hadde je ikkje.

Je hadde børse, men de kunna je ikkje sei no om der, de va mange runnt uss, og je visste ikkje om alle va å lite på.

Jo, før je kan få tak i tobakk om de e så at je har storfuggel å bitte me.- sa Hesli'n.

Je har enda bra me patroner, men je må få nokon te å jakte.- ;Je svara ikkje no på detta je, men om efta'n sa je at je ikkje hadde att meir mat, så je måtte gå heimatt å hente noko.

Je tok børsa me mei og drog opp te Kolbu om kvell'n.

Je la mei ve nokon store steinar der nest i Kolbuasen, og der skaut je tre tiurar om marån.

Dessa hengte je i bugrana der ve Kolbu, så jikk je neatt te Åmotselva og va me der i brøtningen om dagen.

Der veien går videre fra Hagasetra heter det Prestgrindhølet.

Kansje var det ei grind i radelet der fra gammalt?

Fra Prestgrindhølet går veien litt oppover og nordover, ganske høgt oppi åsen der Dælabekken renner under.

Veien er fortsatt ganske tydelig oppi denne åsen.

Noe lenger fram går veien nedover noen bakker ned mot Dælabekken, men den er ikke synlig i terrenget lenger der den krysser bekken.

 Prestveien går så langs Dælabekken nordover til Steinsvadsetermyra og videre til Midtistykket der Gutterudveien kommer innpå.

 Da er det ikke så langt ned til Grunntjennvadet like nedom Grunntjenndammen.

-Han far flaug denna veigen eingang.

De va da presten Hovden hadde messe i Eggedælskjørka samma dagen som Bjørnson hølt tale ve Olber'.

Da va'kje Hovden lenge på prekestol'n.

Sjøl om det var en ridevei, ser en enda mange steder at det var »mura» opp steiner der terrenget tilsa det.

(foto Tor Kornstad)

Han måtte bortatt å »stangas med den store stuten» sa 'n.

Hovden hadde hest og rei Prestveigen.

Han far hølt følje me 'n heile veigen te Krøss'era, før han og nokon andre ungdommar ville bortover å høre på Hovden og Bjørnson.

Døm va spreke te å gå og flyge i den tia.

(Gudbrand R. Båsen 1986)

Etter Grunntjennvadet er ikke veien så tydelig, men flere steder kan den finnes fordi det er bygd opp med stein i skråbakker og over små myrdrag.

Veien går først litt sørvestover og der den begynner å runde Grunntjennasen ligger den gamle bjørnestillinga like på nedsida av veien.

De nederste stokkene i stillinga er råtna ut, slik at skyteskåra nå er i nederste stokken.

Fra bjørnestillinga og nordover på vestsida av Grunntjermasen er veien tydelig fram til Åmotsetra.

Til Åmotsetra er det nå bygd skogsbilvei, og den har delvis ødelagt noe av Prestveien.

Litt nedi åsene vest om Åmotsetra tar den nye skogsbilveien sørvestover, mens den gamle rieveien tar nordvestover nedover mot Stordæla.

Veien er ikke så lett 2 finne nedover disse åsene lenger, men det er lagt opp små steinvarder for å merke der veien har gått, og enkelte steder, som f.eks. i Stordæla kan en fortsatt finne veien.

Fra Stordæla fortsetter veien nordvestover og nedover Soleasene, ned til Stormyra.

Fra Stormyra går veien mer nordover og blir flatere fram mot bakkene ned til Lauvli og Sannan. Nordom Sannan er Prestodden og navnet har sikkert en tilknytning til Prestveien.

Derfra var veien kort fram til Sole.

På Sole fikk oftest presten lånt hest og karjol, slik at om han rei Prestveien, fikk hesten hans ei velfortjent kvil til han skulle heim att.

tilbake til 1988-1 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 13