Mangletre fra Krødsherad (Golberg) med hele 3 sterke låser. (Krh. b.III s.851)
DE SVIDDE PA TRE...
Av Andreas Mørch
Alt om den gamle sviinga er glømt, ingen har prøvd å finne ut hva fedrene egentlig mente med den.
Om vi tar for oss de eldste bygdebøkene i distriktet, finner vi at sviinga som regel bare er ofra et par linjer.
Det gjelder også våre nyere bygdebøker, så som Sigdal og Eggedal og Krødsherad.
Der har jeg tatt med litt om de svidde bruksting, men ikke noe om innholdet i figurene.
Årsaken er at vi, de tidligere bygdebokforfatterne, og jeg med, ikke visste noe mer å fortelle om dem.
Derfor kan jeg trygt påstå at følgende er nytt stoff for oss alle i distriktet, dvs. øvre Buskerud.
Det var kjent for folk flest for 100 år sia, men så, - visstnok med vilje, - glømt.
|
Det var rein slump at jeg fikk tak i det som følger: Vi var samla til »skole» på Gamlehjemmet i Sigdal vinteren 1928. Jørand Vika var med. Jeg kom til å spørre henne fra den tida ho tjente på Strand (nordre), om det var mange gamle ting der da? Jo, det var en mengde sa ho, særlig på stabburssvala. Der var det også satt mange svidde ting. De ville ikke ha dem inne for »det sto sugge ta røm» (avsky). jeg noterte meg det at folk halvtom skydde sviinga for vel hundre år sia! |
Det er gått mer enn fire år sia jeg tok til å tegne av de svidde figurene. Jeg fant det som eneste måten å komme til kunnskap om det ukjente. Under dette arbeidet kom jeg etterhvert til å avsløre litt av hemmelighetene. Jeg legger det fram som halvferdig her, så kan andre fortsette. Jeg er klar over at det er mye igjen å finne, for bare en del av den gamle sviinga er brukt. Det ser ut til at Sigdal og Eggedal var som et midtpunkt for denne »kunstarten». |
side 1
|
|
side 02