Tempelseter

Da våger andemor sig ut fra det høie starrgress med sine nydelige unger og tror hun i all ubemerkethet gir  alle 5 kursus i svømning og dukning.

Stygt skriker lommen og flakser omkring for å  redde sine dyrebare små fra vannrottens angrep.

Der kommer en pram stille glidende og danner en lysende strime i vannet, som lenge efter skinner og bobler.

Der er Skredsvigs «St. Hansaften»- stemning over det hele. De snehvite skyer blir  etterhvert gullbremmete av den  dalende sol og speiler sig kokett i den dypblå flate, som villig gjengir den dårende skjønnhets billede til glede for oss alle.

Der danser de praktfulle blå vannjomfruer sin mest grasiøse dans over vannflaten, mens mygg og fluer, blinding og klegg surrer og stikker alt de kan.

Fra prammen lar «gutten med seljefløiten» sine fløitetoner lyde forårsfriske over vannet.

Svalekvidder og gjøkegal høres tydelig i denne filharmoniske konsert, hvis dirigent som til undertoner fra skogens mørke får tryllet frem sære, dystre toner fra ugler og andre skogfugl.

Over det hele bølger en vidunderlig duft fra mark og eng, linnea og orchide, gran og furu, bjerk og asp.

Det er sommer for øie og øre, det smelter sammen til en skjønn harmoni, det er inkarnasjonen av Eggedal, et billede som for alltid er gjemt i sjelens dyp og som aldri glemmes.

Disse aftener på «Anneslyst» ved Solevatnet blir alltid en stemningsfull avslutning på de solfylte dager, og en stadig bestyrkelse i at Eggedal er en eventyrverden av skjønnhet og ynde, av barskhet og dyster ensomhet.»

En stekende varm dag skal så kjørkebygda utforskes, og vi kan lese om Solegårdene med Kittilsen-minner, og nordre Kopseng med et stabbur der en finner årstallet 1683.

«Det er ganske pussig å se dette side om side med garasjen med biler og motorsykler», skyter «Fjelljesten» inn før hun priser Tovstjern som et bortgjemt paradis, og bilen når fram til Eggedal kirke der altertavle, prekestol og døpefont  særlig fanger oppmerksomheten.

Alle sine inntrykk av kjørkebygda samler «Fjelljenten» i disse ordene:

«Det er en natur så storslått og egenartet, en skjønnhet så ubeskrivelig vakker i form og linje, en rikdom på alt - barskhet og ynde, fjell og sne, fosser og sjøer og stilleflytende elver, skog og dyrkede jorder, her er alt hvad hjertet begjærer.

Det er så forståelig at nettopp Skredsvig måtte slå sig ned her, for dette er jo ham selv, han har levet sig så inn i denne stemningsfulle rike natur, han blev ett med den, derfor griper også hans malerier inn i ens innerste sjel. Stille nynner vi Monrads sang:

Eggedal!

Kollar og juv kringom dalbund og bakker stuver sig sammen med granskog paa top.

Elvene hør hvor de suser og snakker,

straaler og skummer og smaakast og hop!

Har ikke tid til at agte paa birken før de er nede paa lag som ved kirken.

Eggedal!

Og om bygdefolket har hun bare godt å si:

«Eggedølene er verdens mest gjestfrie og elskverdige mennesker, og vi nyter også godt av deres enestående gjestfrihet.

Det er en stor glede og opplevelse å få beundre alle de gamle vakre ting i treskjæring og maling, fra gyldenlærs høiryggede stoler til mangletrær, ridesaler og kunstnerisk utsydde vesker med vakre forarbeidede beslag.

De er et meget kunstelskende folk med sans og interesse for de gamle nedarvede ting og for slektens tradisjoner».

Den første reiselivsbrosjyren vi har trukket fram her, bragte oss tilbake til gamle dagers reiseliv og turisme på Krøderen og Norefjell, og vi har sett at fra Eggedal fant også «Fjelljenter» veien til fjells.

Og ringen blir sluttet mellom våre to reisebrosjyrer når hun foreslår denne rundturen:

«På Norefjell finnes foruten Høgevarde turisthotell flere andre hoteller, f.eks. Sandumseter turisthotell, Norefjell turisthotell m.fl.

En rundtur som er å anbefale som week-end tripp er å reise lørdag til Gulsvik på Bergensbanen, ta op den ca. 15 km. lange vei til Høgevarde, hvilket tar 5 a 6 timer, overnatte der, ned søndag om Eggedal, ca. 3 timer til Haugen, den forhenværende skyss-stasjon ved kirken, hvor man kan få ta inn - eller fortsette ned til Bakken, herfra med rutebilen som går fra Eggedal kirke kl. 1/2 5-5 og når Åmot til 9-toget om aftenen til Oslo.

Det er en meget lønnende tur.

EVEN RAILSON

I Sigdalslagets årbok som kom ut i 1929, står det:

Ifølge Hjalmar Rued Holands

«De norske settelmenters Historie»

var Even Railson født på Glesne i Krødsherad 27. desember 1830, kom til Amerika i 1850 og bosatte seg ved Jordan, nær det store Landing Settlement rundt Wiota i Lafayette country, Wisconsin.

I Andr. Mørchs Krødsherad b. I s.13 finner vi at Even var sønn av Reiulf Evensen Glesne f. 1804 (søre Glesne, br. 2), gift i 1828 med Kristi Andersdatter Glesne.

Reiulfs del av Glesne blei solgt ved auksjon i 1840 til Anders Trulsen Glesne.

Reiulf og Kristi hadde tre barn:

Mari, f. 1828, til Hole, Ringerike, Even, f. 1830, til Amerika i 1850, Anders, f. 1833, til Amerika i 1850.

Kristi døde i 1834, og Reiulf blei gift for annen gang med Ase Larsdatter Støvern, de fikk tre barn før de reiste til Amerika i 1849

Even Reiersen forandret navnet til Even Railson i Amerika.

Han så den rosende beretning om Lake Park Region, som Ole Næss skrev om i «Emigranten» i 1857, og bestemte seg sammen med to fra Land å besøke det.

 De gikk til fots de 400 mil, og kom omsider til Ole Næss i Meeker county.

Trette og gretne etter den lange fottur, var dog ikke landet etter deres forventninger.

«Nu vel, gå til Eagle Lake», var Ole Næss råd.

De gjorde så, og kom etter ennu 30 mils vandring fram til denne innsjø, hvor tre svenske familier hadde bosatt seg.

De hadde ingenting å spise på veien, ogvar trette og utsultet da de kom fram.

Men her møtte de en ny skuffelse, svenskene var aldeles matløse, og mennene var av sted til Carver (80 mil) etter levnetsmidler.

Nå ville Landingene vende hjem da de var  redde for å sulte ihjel, men Railson fikk laget et fiskesnøre, og snart hadde han noen blanke gjedder på stranden.

Disse ble stekt i glørne, deretter satte de med fornyet mot av sted.

Etter å ha gått et stykke, synes de at landet så meget innbydende ut, og gikk tilbake til svenskene for å høre om landet der nord var opptatt.

tilbake til 1987-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 11