Støvernseterveien
Vi gikk gjerne opp jordet til Hauhagan (den gamle dansesletta), var det åker på jordet, gikk vi helst om Haugen, og etter kjerreveien til Hauhagan og videre til Hagaflata.
Ved Hauhagan kom veien fra mellom-Støvern innpå.
Ved Hagaflata kom veien fra nord-Støvern og Nordheim innpå.
Ved Hagaflata delte veien seg, vinterveien gikk nordover og opp Nordkleiva og kom opp nord på Geitedansen, mens sommerveien gikk beint opp Kleiva og kom opp sønst på Geitedansen.
Veien opp fra Geitedansen gikk like under Langkleiv, der tok det av en vei opp Langkleiv, innover Hunstadmarkene opp mot Fladda.
Ved Langkleiv kom seterveien fra Hunstad innpå. Vinterveien svinga sørover derfra, opp noen bakker og fram til Sessen.
Fra Geitedansen gikk sommerveien opp Flå-åsen over Sessemyra og fram til Sessen.
Sessen er en «sofa» i berget med riktig høyde og riktig dybde for å sitte godt, det er plass til to-tre i Sessen samtidig, det var den mest kjente kvileplassen etter setervegen.
Fra Hagaflata til Sessen var det jamn stigning nesten hele veien, men etter Sessen var det lettere å gå innover til Den breie bekken.
Like etter Sessen tok det av en vei sørover til Skatvedtseterveien og en nordover mot Fladda.
Etter Den breie bekken svinga vinterveien i ei sløyfe sørover og tilbake til Kølabånn, mens sommerveien tok rett opp bakken til Kølabånn.
Fra Kølabånn var det lange tunge bakker oppover Djupedal fram til «Den grønne sletta».
Der tok en vei av opp Gampedæla mot Bråtan.
Mellom Lunnestad-bakkane låg Hunstadgvilingsberget, der skulle det være halvgått til Hunstadsetra.
Der tok veien til Høgsetra og Hunstadsetra av, nordover under Hulderasen, gjennom Klemma fram til Høgsetermyra. Støvernseterveien fort satte opp øverste Lunnestadbakken og fram til Lunnestan.
På Lunnestan var vi oppe på høgda (vannskillet) og utsynet østover åpna seg.
Vi så innover mot Bukollen og Vidalen.
Like etter Lunnestan kom vi innpå veien mellom Høgsetra og Støvernsetra, og da var det bare flate veien fram til Støvernsetrene.
På mellom-Støvernsetervollen ligger «Stølsbu» øverst i vollen, og derfra var det fin utsikt utover Ringerike og Tyrifjorden, ja, vi kunne se mastene på Tryvannshøgda derfra.
På den nederste vollen låg sø-Støvernsetra.
Mellom disse var setervollen til Haugen.
Det er bare på sø-Støvernvollen seterhusa står igjen i dag.
Håvard Støvern 1986
Støvernsetra, Påska 1946 (lite snø).
