Hotell Norefjell

Fra Sandumsæteren opstigning i fem timers marsch forbi Ravnaas og Augunshø til turisthytten paa Høgevarde, beliggende ved et mindre tjern og i nærheden af en snefonn, der holder sigden længste del af sommeren, 150 m. under fjeldets høieste top, Høgevarde.

Fra toppen haves et storartet fjern- og rundskue til Jotunheimen, de snedækte fjelde i Aurland og Vos, Hallingskarvet, Hallingjøkelen, Gausta og andre fjelde i Thelemarken.

Fra turisthytten fører sætervei til Gulsvik og fjeldvei til Aavestrud, Børtnes og Sevre i Flaa, til Buvasbrænna i Nes, til Tunhovd, og til Skjønne i Nore.

Norefjeld tilbyder den letteste og bekvemmeste anledning i det sydostlige Norge til at stifte bekjentskab med høifjeldsnaturen.

Man er oppe i denne allerede efter en eller to dage fra Kristiania eller Drammen.

F.ex. fra Kristiania med jernbanen kl. 8 morgen eller fra Drammen kl. 9.40 morgen,

til Krøderen kl. 12.45,

til Sandum med dampskib kl. 3

og i turisthytten kl. 9.30 eller kl. 10 i den lyse someraften, anden dag bestigning af toppen og derefter til Gulsvik, sex timers marsch,

tredie dag fra Gulsvik kl. 9 morgen til Drammen kl. 5.8 eller Kristiania kl. 7,20 eftermiddag.

Eller man kan den første dags eftermiddag standse paa Sandumsæteren eller i hotel Norefjeld,

den anden dag drage til turisthytten,

den tredie dag til Gulsvik og den fjerde dag tilbage i Drammen eller Kristiania.

Ved Krøderens nordende ligger dampskibsstoppe-stedet Gulsvik.

Paa dampskibs-bryggen møder heste og voiturer.

Lige ved dampskibsbryggen ligger Gulsvik hotel (skydsstation).

Vel anbefalet. Smuk beliggenhed. Telefon.

Adgang til fiskeri i Krøderen og Hallingdals-elven.

Opstigning til Høgevarde (15 km.), dog noget besværligere end fra Sandum.

Fra Gulsvik fører veien opoverdalen langs den mægtige Hallingdalselv til Vik hotel (eier Kristen Ganderud), 11 km. 

Meget godt, venlige og imødekommende folk.

Skyds erholdes med gode heste og voiturer. Telefon.

Videre til Aavestrud hotel (skydsstation) 3 km. (14 km. fra Gulsvik).

Godt kvarter. Telefon.

Fra Aavestrud opvardet sætervei til Aavest rudsæteren, hvorfra via Tovesæter til Høgevarde.»

I 1896 kom enda et skip i fart på Krøderen, det var «Norefjeld», og i 1908 ble «Sperillen» overført fra Hen ved Ådalselva.

I det samme året ble Bergensbanen åpnet over fjellet fra Gulsvik til Voss, og det var i 1908 og 1909 trafikken over Krøderen nådde sitt høydepunkt.

Det var mest turister og hallinger på bytur som var på farten.

Vi her en skildring av Anders Hovden som var prest i Sigdal og Krødsherad:

«Det var livleg på fjorden den tid Bergensbana vart bygd og færdselen gjekk gjenom Krødsherad.

Då var der ei tid tri dampbåtar, som oftast var fulle av ferdafolk.

Um vetteren kjøyrde dei isen dei 3 mil fra Gulsvik til Krøderen st.

Før um vetrane såg ein jamt hallinglass ned på isen.

Dei som skulde heilt til Aal og Hol, trengde ei vika til ferdi, ofte meir.

Um hausten for flokkar av ungdomar framum Krødsherad, gjentune skulde ta seg budeieplassar til vetterhalvåret.

Mange av dei reiste heimatt um våren i hatt og byklæde».

I boka «Livet i en fjellbygd omkring århundre-skiftet» har Guro Hoftun Narum fra Gol dette å fortelle:

«Like før vi vinternettene,14. oktober, fulgte mange jenter og gutter, flest jenter med lassekjørerne til Gulsvik, og de reiste videre med dampbåt og jernbane til Drammen for å få seg tjeneste nede på bygdene.

Faredagen var det jentemarken i Drammen, og der møtte bøndene fram og festet seg tjenestefolk.

Det var budeier og innejenter de trengte.

Guttene festet seg som sveisere.

Markensdagen var det særs livlig i Drammen.

Om kvelden samlet hallingene seg på et lokale de hadde leid, og der danset de.

Somme av jentene kom tilbake til fjellbygdene faredagen om våren, 14. april, og tok seg tjeneste som onnejenter på gardene, om høsten reiste de så nedover igjen.

Men mange ble værende nede på bygdene resten av sitt liv, flere som gardkoner.

Fra jeg var barn, husker jeg enda disse utferdene til ungdommer fra Hallingdal.

Jenter og gutter, særlig fra de øvre bygdene, hadde nasjonaldrakter, og det lyste lang vei av de fargerike flandergarntustene jentene hadde i nakken, og av de mangerutete livstakkene deres.

tilbake til 1987-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 5