|
Siden jeg sendte mit siste brev har jeg tænkt jeg burde lade dig vide hvorledes vi fik gjort agerland af det vilde landet til fader. Vi kom til Dakota County da vi kom ifra Norge og stoppede der vinteren over. Da vi reiste hit til Marshal County næste vaar, kjøbte vi to 3 aar gamle Oxer af Anders Haldorsen Svarvarud paa Credit og skulde betale 75 Dollars for dem og 10 % rente, fem aar efterpaa betalte vi 50 Dollars paa dem, og da vi betalte resten fem aar senere, saa var det med renter 90 Dollars at betale. Det var mit arbeide at faa dem saapas at jeg kunde kjøre dem, og da jeg kjøbte mig en plog for 25 Dollars, saa var det bare at vende torven efter jeg havde gjort lidt rodhugning, og det gik bra. |
Vi fik 200 bushel hvede det første aar. Jeg kjørte oxer i 7 aar og brugte ikke tømmer paa dem naar jeg kjørte selvbinder, bare kommanderte Gje (Høire), Ha (Venstre). Jeg vil sige at det var en stor hjælp for os at vi fik disse oxer da Hester var kostbare at kjøbe og ikke saa stadige at brekke op nyt land med. Da vi kom hid var der næsten ingen naboer og ingen oparbeidet vei i hele Countyet, nu er oparbeidet veier over det hele, og en stor del af den gruslagt og cementvei i nord og syd gjennom hele countyet, saa du forstaar at jeg har ligesom voxet op med det County jeg lever i. De tre barna til Anders og Gjertrud gjorde det bra i Amerika, og de har storslekt etter seg der. |
|
Ola Kvisle har diktet ei vise om Anders Klemetsen Bakås: |
|
|
Halte-Anders blev han kaldt fra han som Barn fra Bordet faldt - fik ødelagt sit ene Ben - og Skuleren fik ogsaa Mén.
Uden Far - og tidlig forladt av Mor var vesle Anders i Verden stor. For Slegt og Fødsel kan ingen klandres om Heimearven er mindre end andres.
Bygda satte bort den vesle Tassen til snilde Folk i Tollefspladsen. Der levde han neppe stort eller flot, men følte sig hjemme og hadde det godt.
Og Vilje hadde han, denne Gutten, fra første Stund og til sidste Slutten. At klare sig selv var hans største Ære og tidlig kom han i Skomagerlære.
Han klarte sig uden Fattigkasse enda han var av de vanføre Klasse. Sin Arbeidsvilje og Ære tro - han tjente sit Brød med at gjøre Sko. |
Han gjorde Sko saa det kunde mone, og fandt sig en rigtig grepa Kone. Hun kom ifra Brendaasens fattige Jord - vant til Arbeide fra før hun blev stor.
Da leide han Jord, denne halte Skakken i bratte, nordvendte Bakaas-Bakken. Og bygde sig Hus paa leiet Grund, for Jorda hørte til Engebret Sund.
Bakke op - og Bakke ned laa Sigdalsveien i stille Fred. Mens Anders trodser Fjordens farer med storbaaden fuldt av varer.
Fra Kringstadviken til Baasetangen rodde Anders saa mangen Gangen. I Medvind heiste han Seil paa Mast og Hole Teglverk gav Returlast.
Anders hadde Sønner to og de fik Veslebaaden ro. Men Storebaaden tog 18 Tønner og var for stor for hans Sønner. |
|
|
|
|
Men da det forvisst gik det Ordet at Storveien kom over Bakaas-Jordet og vilde ødelægge hans vesle Yrke kom Amerika-Feberen med Styrke.
Da maatte han den Pille svelge - Husa sine til Spotpris sælge til han som eiede Pladsens Grund - store Ole - paa Store Sund.
Agtet av alle og æret av Prest reiste Anders til Eventyrlandet i Vest. Der blev han lønnet med egen Jord - hvad han aldrig naadde her Nord.
Anders var alt en aldrende Mand da han drog til det fremmede Land. Men Sønnerne - staute og sterke - tog fat paa Rydningsverket. |
Slegten til Anders har ryddet merjord end nogen har evnet her Nord. - Og skaffer Mad til en sultende Verden - takket være Amerika-Ferden.
Anders er død for en Mandsalder siden, men Mindet hans lever endnu i Tiden. Nu hviler han sikkert i velfortjent Fred. Vi signer hans Minde i Ærbødighed.
Kun hverdagslig var al din Dont, du led og stred paa Heimens Front. Men du fortjener den største Ære - av dig kunde mange friske lære.
Om denne Krøblings Vandring til de hine gjør jeg vor store Digters Ord til mine: «Dog fri og fast det Haab jeg taler ud: Den Mand staar knapt som Krøbling for sin Gud.» |
|
Skrevet i Ærbødighed i August 1946 av Ola Kvisle, Sigdal. Anders døde i 1892 og Gjertrud i 1890. |
|
|
Gjertrud Knutsdatter hadde ei datter før hun blei gift, Karen (Kari) Torgersdtr. f. 1856. Karen måtte ut å tjene til livets opphold tidlig, allerede som 10 års jente var hun å finne i skogen som gjeter. Seinere tok hun tjeneste på Drammenskanten, og her blei hun i 1882 gift med Halvor Matisen. Karen og Halvor dro til Amerika i 1886 med de av de åtte barna som var kommet til verden i Norge. Karen hadde imidlertid ei datter, Olga Marie Martiniusdatter f. utafor ekteskap i 1879. Olga Marie blei ikke med til Amerika, hun blei fostra hos frøknene Thaulow ved Modum Bad. Olga Marie blei gift med Truls Bråten, og disse har mange etterkommere på Modum, og da O. O. B-n. skrev minneord om Karen Matisen i DT & BB i 1934, var hun bestemor til 42 og oldemor til 10. Kilder: A. Mørch: Sigdal og Eggedal Ola Kvisle: I ring rundt Fjøslia Sigdalslagets årbøker DT & BB. |
Karen og Halvor Mathisen. |