FRA HVERDAGSSTREV TIL DANSARLEIK OG TIURKLONK

80-åringene Karoline og Anders Palmesen forteller

Av Ingvald Granum

Tidligere ordfører og rådmann i Krødsherad, Ingvald Granum skrev også i avisene, bl.a. intervju med folk i bygdesamfunnet.

I Fremtiden i 1954 sto dette intervjuet med Karoline og Anders Palmesen som da fyllte 80 år, og som vi har fått lov å bruke og som vi gjengir akkurat slik det sto i avisa.

Mandag 29. mars fyller Anders Palmesen, Krødsherad, 80 år.

Kona hans, Karoline, rundet de 80 ifjor, og 3. dag jul kunne de to se tilbake på 60 års samliv.

Selvfølgelig burde vi brakt noen ord om det trauste diamant-brudeparet, men siden det gikk i glemmeboken skulle vi i allfall «ta med oss» Anders' 80 års dag, mente vi på. .

Forleden dag passet vi ham opp i Krødergata.

Han kom fra et ærend på Samvirkelaget, og så slo vi følge med ham hjem til fru Karoline.

Det ble en hyggelig prat over julekaka og kaffekoppen i den koselige heimen sønst i Krøderbyen.

Det var litt av hvert de to 80-åringene kunne berette om fra «gamle dager», -og med slikt humør!

Bare synd at vi ikke hadde en lydbåndopptager til å fange inn replikkene med.

Anders er født på plassen Juvet ovenfor Krøderen;

Karoline er født i Ødegården.

Begge prøvde små kår, men sturet ikke for det.

I ungdommelig optimisme slo de lag som 20-åringer, og kan i dag glede seg over et lykkelig familieliv, egen heim, tre sønner, to døtre og mange barnebarn.

De første åra bodde de i Juvet, deretter i Sagboligen ved lokalet «Fjordblink», men i 1911 kjøpte de stedet hvor de nå bor.

Karoline hadde, før hun giftet seg, tjeneste på gårdene, bl.a. var hun i Lier ett år.

Lønna var 40 kroner året den gang, og fulle klær.

Om sommeren var det fjøsstell og onnearbeid fra grytidlig om morgen til sein kveld.

Vinterstid kom veving, karding, spinning og husarbeid i tillegg til fjøsstellet.

Det var nok å henge fingrene i for ei ungjente.

Men det var også mye moro, når ungdommen møttes på stasjonen helgekveldene og etterpå til dans på Mastemoen, der Nils Jørnsrud, Gul Vengård, Ole Nilsen eller andre spillemenn stemte opp.

Det var mange slike danseplasser den gang:

Jørnsrudmoen, Kjøslemoen (ved Glesne) for å nevne dem her ute ved Krøderen.

Hver grend hadde en eller flere dansarsletter.

Men ellers gikk dansen rundt om i heimene, - kaffedans eller stugudans, som de ble kalt.

Og jamen hadde ungdommen det like moro da som nå, sier Karoline, og tenker tilbake.

Ole Skogly var en grepa spellemann, og flink felemaker.

Det var han som spelte i brølløpet vårt, mins de.

- 18 kroner fikk han den nåtta, og det var det meste han hadde tjent på spelling noen gang.

Men så var han også i godlag:

Je ska spella til je ikkje hadde taggel igjen på bågan, sa han, og danset med fela.

«Krøderbyen» har ikke alltid vært slik vi nå ser den.

- Sundvollstua var det første huset, forteller Anders.

Det sto rett ned for Kalager, og var gammel kvileplass for lasskjørerne fra Hallingdal.

Der Kalager nå har forretningsgård og hus, sto det den første tia je husker et gammalt stabbur.

Foruten det og Sundvollstua, var det neimen ikkje andre hus på Krøderen enn skyss-stasjonen til Bø den nåværende «Krøderheimen» og Bystrømstua, der Ingvald, sønnen min, nå bur.

Og så Krøderstasjonen.

Det var forresten svær trafikk på jernbanen den gang.

Hallingene kjørte til Krøderen før Bergensbanen ble bygd.

Hit kom lasskjørerne med skinn, smør, kjøtt og annet, og fikk mjøl, salt og andre varer med tilbake.

- Ja, døm var vågale, kjørte fjorden om våren, enda isen var landlaus, skyter Karoline inn.

Anders har jobbet med litt av hvert gjennom åra.

I ungdommen drev han 7 år ved Ramfoss Tresliperi.

Han bodde den gangen i juvet, så det ble lang marsj morra og kveld. Morratoget gikk fra Krøderen klokka 6, men da tok økta til, så det passet ikke å følge det.

50-60 mann arbeidet ved Sliperiet, og lønna var etter forholdene bra: 2 kroner for tolv-timers dag.

tilbake til 1987-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 21