se side 12 for diktet.

Fra nikkelgruvene på Grågalten

Dette diktet blei funnet av Kristi Frydenlund og Bergljot Dalen i stullen på Nikkelgruvene på Grågalten i ca. 1934, og nå gjengitt av Bergljot Dalen.

Så mangt et hammerslag har knallet her og dynamittens tordenrøst har braket her.

Men funnet ei er dog det edle bånd og sagnets sølvskatt hviler ennu trygt i skjebnens hånd.

L.S. Wiig

Seterliv i 1880 - åra

Gjertrud Pedersdtr. Enderud (g. Yri)

I Sigdalslagets årbok nr. 5, som utkom i 1941, har mrs. Rasmus Yri fortalt om sin barndom og ungdom.

Før hun blei gift med Rasmus Yri, het hun Gjertrud Pedersdatter Enderud, og var født i mellom Enderud i 1873.

Hennes foreldre var Peder Eriksen, f. på Hagavold i 1843, i 1868 blei han gift med Svanaug Halvorsdatter. f. i Moeneie i 1844.

Gjertrud måtte tidlig ut å gjete.

Vår og høst gjette døm heime i Enderud.

Men ni år gammel måtte ho te Enderudsetra med kuine om sommarn.

Da hadde ho ansvaret for krøtterstellet heile vikua, osså hadde ho med seg bror sin, han Erik, som bare va fem år.

I nedre Enderud budde Underlensmann Ole Gundersen (Stikkjilensmann) og kona Live Torsteindatter, og ho Live låg på setra te nere Enderud, så ho Gjertrud va ikkje heilt åleine vestpå markine.

Før døm reste på setra med krøttera, va han Peder og han Ola oppå å stelte istand te døm kom.

Da va de å få lagt alle trekoppar og baler i vatn så døm trutna, døm reparerte nautebanda i fjøset og mykji anna.

Døm reste i følje på setra både ho gamle Live og ho Gjertrud.

Ho Live gjikk fysst og ho Gjertrud sist før å hølde flokken samla.

Kuine va reint gælne før å komma te seters.

Enderudsetrane låg bortved Vinnorvatnet, og døm. hadde seterveien førbi Trillesetra.

På Trillesetra va de kømmi følk før, og ho Live fekk seterkjerringa der te å hølde att krøttera mens ho drog nedover bakkane mot Skoddøl, men enda tok krøttera ho att før ho kom fram te ælva.

Ved ælva venta ho Live og krøtterflokken te ho Gjertrud og han Erik kom etter.

Der gvilte døm og fekk seg mat.

Krøttera vadde over ælva, men kælvane, sauine og gjeitane måtte ho Gjertrud få med seg litt nedover ælva der døm gikk over på ei klopp som han Peder og han Ola hadde laga.

Ho Gjertrud va dugelig trøtt da døm kom fram te setra buferdsdagen.

Gjertrud va åleine med krøttera heile vikua.

Om mårrån måtte ho begynne me å mjølke.

Da ho va ferdi me det sendte hohan Erik ut i skauen me dyra, mens ho gjorde seg ferdig me resten av fjøsstellet.

De va ni kuler ho måtte mjølke, fire før foreldra og fem før de andre husmennane (u. Kopseng).

I mjølkekåvan va de hyller der døm hadde to før sin eien setermat, og ei hylle før hver av de andre.

I enden av hylla sto rømmespannet med navn på.

Når ho hadde ordna me mjølk og fløyte, åsså pynta i fjøset, de va ein møkkaglugge noko oppå veggen der ho måtte heva ut møkka, gjorde ho seg istand te å dra etter ut i skauen.

Da tok ho gjeslesekken, la i ein grautklomp og surmjølk i gjeslebollen, stramma et skinn over åpningen og surra rundt ein hyssing eller ei skinnreim og knytte godt att slekk at ho ikkje søla nokoom derma bollen slang rundt i sekken.

tilbake til 1987-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 15