Svaret var nei, og en av de svenske koner lot seg også formilde til å gi dem en «Biscuit» fra sitt svinnende forråd.
Med denne niste dro de så ut igjen, denne gang på den 15 mil lange vandring til Norway Lake.
Etter mange viderverdigheter og aldeles utmattet etter å ha tråkket gjennom det lange gresset med utslitte sko, hender og ansikter røde og oppsvulmet av de umettelige moskitoer og nesten rasende av sult, nådde de endelig fram til stedet hvor Norway Lakes kirke nå står, og så den vakre landtunge stikke ut i sjøen.
Den var jevn og nesten flat, omkranset av store trær, med sjøen på tre sider.
Så fagert et syn hadde de ikke sett på hele sin vandring, og denne landtunge ville de alle ha.
De ble ikke enige, en påsto at han hadde sett den først, en annen at han hadde uttalt seg først, den tredje at han var eldst og derfor hadde valget osv.
For å avgjøre saken, skulle de springe om kapp for eiendomsretten.
En stor eik står ennu på landtungen, og den var målet.
Even Railson visste med seg selv at han var den raskeste og skulle derfor i sin stormodighet holde seg litt tilbake, men det hadde nær kostet dyrt.
Da de andre fikk forsprang, merket han for førstegang at Emil Falk var både kalvbent og skjevhælet, og synet av disse skjeve hæler som tross eierens utmatelse, gikk som trommestikker, var så latterlig at det nesten overveldet ham.
Men han fattet seg, kastet seg inn i løpet og nådde eiken først og ble eieren.
Even Railson ble en meget berømt mann i Kandiyohi county.
Han var en kjempe i legemsstørrelse med en dristig, myndig, litt brautende opptreden, som imponerte både hvite og røde.
Han ble også kjent i andre deler av Minnesota og Dakota hvor han kom på hestehandel og tresking.
Mange fornøyelige historier stammer fra disse turene.
Han avlet mange flinke traverhester, og deltok flere ganger, med vekslende hell, på travbanene i Paris, Antwerpen, London og andre steder.
Han gjestet også fedrelandet seks ganger og ble en velkjent skikkelse der.
Even Railson ( fot tatt fra Ivar Sæter, Krødsherad )