|
Det er ikke mange og store bygninger, men gatene er vakkert opparbeidet og beplantet med trær på begge sider, i det enhver inn-bygger har en ganske stor hage, hvor det er plantet frukttrær. Brigham Youngs hus har en stor mur rundt omkring. På fremsiden er det tre høye porter, hvor en mann holder vakt ved hver port. Byen ligger på en slette med høye åser rundt. Brigham Youngs Tempel blir et vakkert hus. Lengden er 186 fot og bredden er 124 fot. Man har allerede arbeidet på det i to år og enda har mann ikke kommet høyere enn 2 fot. Dette tempelet bygges av hugget stein. Når steinen er hugget, blir den murt, så det ikke oppstår noen feil ved å legge den i muren. Hveten står meget vakker her ved Salt Lake. Den er allerede i full blomst. Bygget akter man å høste om to uker. Onsdag den 23. kl. 3 var vi klare til å reise fra Salt Lake City og drev frem 10 mil. Torsdag den 24. dro vi avsted kl. 4 om morgenen og drev på til kl. 11 før vi fikk noe å spise. Jeg syntes det var ganske stridt, men jeg sa ingenting. Den dagen reiste vi forbi Salt Lake, som ligger 10 mil fra byen. Fra innsjøen tas alt salt som man behøver i byen. Salt Lake er 20 mil lang og 12 mil bred. Da vi kom et stykke fra Toole, som er en liten by, stoppet vi og drev hestene våre opp i åsen for å beite. Den dagen reiste vi 25 mil. På denne siden av Salt Lake er det høye åser og ubekvemt land. Fredag den 25. reiste vi forbi en sølvgruve som man oppdaget for kort tid siden. Det skal også finnes gull, men ikke av noen betydning. Her finnes også jern og bly. Denne gruve ligger 50 mil fra Salt Lake City og 1,5 fra veien. Denne dagen drev vi 18 mil. Slikt et vær som det er her i Rocky Mountains har jeg aldri vært vant med. Om nettene er det kaldt så vi fryser, og om dagen så varmt at man gjerne kunne steke fisk på en sten når den ligger i solskinnet. Likevel er det et meget sunt og helsemessig land. Her i fjellet er det 'norsk' furu og gran. Lørdag den 26. reiste vi 25 mil. Søndag den 27. stoppet vi ved Peek Lookout og hvilte. |
Her hadde vi godt vann og god havn. Der slo vi gress for å ha med oss over ørkenen. Mandag den 28. kl. 4 om ettermiddagen trengte vi frem over ørkenen. Vi hadde meget sterk motvind, hvilket fylte luften med sand, så det var vanskelig å holde øynene oppe. Kl. 12 midnatt stoppet vi og kokte en kopp kaffet og foret hestene. Tirsdag den 29. gjorde vi atter holdt, og ga hestene resten av høyet og spiste frokost. Omtrent midt i ørkenen måtte vi over et fjell. På høyre side av oss var det en høy vegg og på venstre en dyp dal til en dybde av 100 fot. Veien var akkurat bred nok til å komme frem med vogn, og så var det svært bratt å komme opp fjellet. Der reiste vi om natten og kom lykkelig over i tusmørket. Kl. 6 om aftenen kom vi over ørkenen. Trette var hestene, og i lige måde var vi guttene trette og søvnige. Fra mandag ettermiddag kl. 4 reiste vi 65 mil. I to netter har jeg ikke hatt blund på øynene. Det verste for meg er at mine øyne var så såre, at det var en stor plage for meg å holde dem åpne. Onsdag den 30. lå vi stille og hvilte oss. Her hadde vi skiftet på oss rene klær. Ved samme leilighet hadde vi en hel 'Grayback Visittion', hvilket endte med megen latter. 'Hvor mange fant du?' 'Jeg fant to, ett par tvillinger og en svær en på kjøpet med to nydelige bjeller'. Vår leting etter 'Graybacks' endte med latter og mange skrøner. Etter en dags hvile ved Hillow Creek, trengte vi atter frem over den andre ørkenen, hvor det med latter og mange skrøner. Etter en dags hvile ved Hillow Creek trengte vi atter frem over den andre ørkenen, hvor det ikke er havn å finne før man kommer til Deep Creek. Der fikk vi besøk av indianere. Deres høvding het Whitehorse. Han kom til oss og sa: 'Whitehorse grass, - water, me hungry'. Han mente at vi havnet på hans gress, og vannet av hans vann, derfor mente han at det ikke var for meget om vi ga ham et måltid mat. Da han hadde fått hva han ønsket, gikk han meget fornøyd avsted. Torsdag den 1. juli reiste vi 33 mil. Etter fire timers reise den 2. juli stoppet vi og tok pause til kl. 3. Så dro vi videre og holdt på til kl. 1 om natten. |
|
Tidlig lørdag morgen dro vi opp et dalføre med høye fjell på begge sider. Denne dalen kalles Antilope Canyon. Der stanset vi natten over. Fra fredag kl. 3 til lørdag kl. 6 reiste vi 52 mil. Mot middagstid, søndag den 4. kom vi til Egan Canyon. Der var det kort tid i forveien oppdaget gull og sølv. Der er allerede utlagt by og mange hytter er satt opp. Man fortalte meg at disse gruvene var meget rikholdige. Det ble nå arbeidet på en maskin som de skulle brekke stenen med for å få frem gullet og sølvet. Om en måneds tid aktet man å begynne driften. Da skulle det bli god fortjeneste å få. Den dag drev vi 25 mil. Den 4. juli syntes for meg å være litt langsom, men likevel drev dagen frem en time av gangen. Ved Bottom Springs stoppet vi til middag Mandag den 5. Der ble vi atter besøkt av en indianer og to squaws. Vi ga dem noe å spise, noe som gjorde dem meget glade. De fikk også en porsjon bønner. Derav åt de en del. Resten tullet de inn i en gammel underbukse, som en av mennene gav dem. Disse to squaws hadde en kurv hver, hvor de samlet frø til mat for vinteren. Vi drev 37 mil. Ved middagstider tirsdag den 6. kom vi til Ruby Valley. Der er det en liten butikk og telegrafstasjon, foruten militærleir. Denne dagen reiste vi 27 mil. Om natten stoppet vi på østsiden av et stort fjell. Tidlig onsdag morgen dro vi over fjellet og kom kl. 3 om ettermiddagen til Diamond Springs, hvor det er en 'Stage Station'. Der stanset vi og satte på fire vognhjulsringer. Denne dagen reiste vi 15 mil. Kl. 7 om morgenen, torsdag den 8. reiste vi fra Diamond Springs og kom etter noen timers reise til Sulphur Springs. Der vannet vi og dro videre. Ved neste stasjon spiste vi middag. Fra denne stasjonen fulgte fire indianere med oss, men da de så at vi ikke aktet å stoppe, ble de leie av å følge etter, så de forlot oss. Den dagen reiste vi 30 mil. Fredag den 9. lå vi ved Roberts Creek for å hvile våre trette ben. Der vasket jeg mine klær og lappet mine gamle bukser. Teltet ble brukt til reparasjonsverksted, mange lappet sine gamle og slitte klær, mens andre skrev brev. Lørdag den 10. dro vi avsted igjen. Ved Deep Creek stanset vi. Vi måtte ta hestene 3 mil opp i fjellet før vi fant mat til dem. Vi reiste 33 mil den dagen. Søndag den 11. var det meget dårlig vei over et meget høyt fjell. |
Veien var bratt, og den ene stein lå oppå den andre, så vognene ramlet noe luftig over dem. Vi drev 20 mil den dagen. Mens vi stanset den dagen mandag den 12., fikk jeg anledning til å ta en tur ned til en by som heter Austin for å se meg omkring. Austin er en ganske stor by til å være oppsatt på så kort tid. Man fortalte meg at det var 18 mnd. siden det første huset ble satt opp. Nå er byen nesten så stor som Beloit, Wis. Der var det allerede fem store jernstamper, som knuser stenene til støv. Siden føres det inn i smelteovnen, og når sølvet er smelte, kommer det rennenede ut av et rør. Det ser da ut som kvikksølv.
Det føres så inn i små jernkasser, hvor det står til det er kaldt. Her var jeg og min kamerat A. B. Anderson nær ved å stanse, da vi allerede hadde gjort akkord på å hugge ved, hvor vi skulle ha 1,50 dollar pr. 'Cord' for egen kost. Men da vi fant ut hva det ville kostet oss å leve der, ville fortjenesten bli så liten at det ikke lønte seg. Derfor tok vi ikke jobben og reiste videre for å prøve lykken. Det høres imidlertid ut til å være dårlige tider i California. Tirsdag den 13. dro vi fra Austin og kom ved middagstider fram til en by som kalles Cannon City, hvor det også er sølvgruver. Da vi kom til Rice River, stoppet vi. Der fikk vi besøk av en del indianere, deriblant fire squaws som var ganske nakne. De spaserte omkring meget kjekke. Denne dagen reiste vi 22 mil. Onsdag den 14. reiste vi fra Rice River og kom etter noen timers reise til Washington. Drev 30 mil. Ved middagstider torsdag den 15. kom vi til Jones City, en liten by som nylig er anlagt og så ut til å bli en stor by. Byen ligger i et dalføre med rike sølvgruver oppe i åsen på begge sider. Vi reiste 25 mil den dagen. Fra Summit Springs dro vi videre fredag den 16. Der hadde vi godt med vann og havn. Fra Austin tok vi en ny vei, som er anlagt siden ifjor. Denne veien går i mer sydlig retning enn den gamle. Dette er grunnen til at vi reiste gjennom så mange småbyer. forts..... |
