|
Torsdag den 26. dro vi avsted kl. 4.30 om morgenen og holdt på til kl. 9.00, da vi stanset og inntok vår frokost og matet våre hester. Reiste 20 mil denne dagen. Fredag den 27. forlot vi Pool Creek og dro nordover. Dette er et meget bratt land med høye bakker. Mot aftenen kom vi til en liten dal hvor vi bandt hestene våre. 10 mil derfra stoppet vi natten over. Drev 40 mil den dagen. Lørdag den 28. kom vi til North Platte og reiser nå vest igjen. South Platte og North Platte er de to elvene som kommer sammen ved en liten plass som heter Junction. Siden kalles begge tilsammen Platte River. Vi når denne dagen opp til Chimney Rock. Den er et slags fjell som er blandet med fin sand. Jeg gikk høyt opp på den og fant mange navn innrisset i den med kniv. Man kan skave denne sten, likesom man skaver prim, og det med liten møye. Man kan også få den slett som et finhøvlet bord. Dens høyde skal være 300 fot. Sidens høyde er 80 fot. Roten av den opptar ca. 1 acre land i diameter , og toppen av den som en høystakk. Omtrent 8 mil herfra er det en annen sten som kalles Courthouse Rock, denne er ikke så høy og den har heller ikke noen riper. På toppen er den flat innover et stykke med en halvrund kule i midten. Disse stenene var meget merkelige å se. Dro 25 mil den dagen. Søndag den 29. reiste vi gjennom Scott Bluffs. Det var meget merkverdig å se. Veien gikk midt gjennom den. Veggene var på begge sider på det høyeste 300 fot, omtrent i midten var det en grøft som var utgravet av vannet til en dybde av 30 fot og passelig bred til å kjøre gjennom. Denne dagen dro vi 25 mil. Mandag den 30. så jeg på nordsiden av North Platte en sandbanke som var temmelig høy. Den så ut til å være sammenblåst, slik som bølgene på havet. Natten før slo vi leir ved Horse Creek. Vi drev 15 mil. Tirsdag den 31. kom vi etter en halv dags reise til Fort Laramie, en liten by som ligger ved Laramie River. Dette er en prektig liten by. Her er det soldater til å holde vakt over indianerne. |
Omtrent fire dagers reise herfra ble et tren tatt for en tid siden av indianerne. De tok alle hestene og brente alle vognene og drepte to mann. To kompanier soldater tok etter dem og nådde dem ved Pool Creek, hvor ni av det ene kompaniet ble drept og drevet tilbake. Det andre kompaniet av soldater kom senere til og tok tilbake alle hestene og drepte mange indianere. Vi drev 20 mil. Onsdag den 1. juni hadde vi en meget sur dagsreise over disse bakker i regnvær, som kalles Black Hills. Vi drev 28 mil. Torsdag den 2. holdt det opp å regne, og vi fikk solskinn igjen. Natten var sur å stå på vakt, så jeg ble ganske våt. Jeg ble avløst kl. 12 midnatt og måtte legge meg i mine våte klær. Kl. l ettermiddag forlot vi Horseshoe Creek, hvor det var noen soldater stasjonert, og drev fram 20 mil. Fredag den 3. dro vi avsted etter frokost og drev hurtig avsted over de store bakker og drev 35 mil. Siden vi forlot Fort Laramie, har vi vandret over meget kupert landskap. Denne strekningen i Nebraska kalles Black Hills, og det var også et passende navn. Etter tre dagers reise kom vi atter til North Platte igjen. Det var lørdag den 4. Først kom vi til en liten dal, som kalles Deer Creek. Der stoppet vi og satte i stand en eike som var brukket. Deer Creek er også en militærleir. Vi drev 20 mil. Søndag den 5. så jeg snø høyt oppe i bakkene. Jeg var kald på beina. Vi drev 26 mil. Mandag den 6. reiste vi over North Platte River og forlot den for godt. På dette stedet reiste vi over en bro. Der er det militærleir. Om ettermiddagen hadde vi et meget kaldt og sterkt regnvær. Nattevakten ble sur, og vi måtte ta med hestene 2 mil bort fra vognene for å finne beite til dem. Vi tenkte at vi kunne passe på dem uten å sette dem i tjore, men der tok vi feil. Da de hadde spist, begynte de å springe. Endelig, etter mye strev fikk jeg stanset dem, mens min kamerat sprang til vognene etter tjor til å binde dem med. Kl.11 fikk vi først bundet dem og først da fikk vi tid til å innta vårt aftensmåldtid. Da var jeg lei av hele trafikken. |
|
Tirsdag den 7. slo vi leir ved Willow Springs. Denne dagen drev vi 27 mil. Onsdag den 8. kom vi til Sweetwater River, hvor det er en militærleir. Der kjørte vi over elven og reiste nå på sydsiden av den. Den dagen kom vi til det første fjellet, som kalles Independence Rock. Dette er meget stort og høyt. Litt lenger fremme, renner Sweetwater River gjennom et annet fjell, og åpningen der gjennom sies å være 400 fot høy. Denne åpningen kalles Devils Gate. Denne dagen dro vi 27 mil. Torsdag den 9. hadde vi meget dyp sand, men vi skred da frem. Kl. 12 kom vi til en militærleir, som kalles Sweetwater Crossing. Derfra hadde vi enda tyngre vei. Vi drev 18 mil. Fredag den 10. stoppet vi ved Sweetwater Fifth Crossing. Vi dro så over elven og vandret om ettermiddagen på nordsiden av den. Vi reiste over en myr som kalles Ice Meadow. Der skal man finne is, når en graver ned 2 fot. Vi drev 22 mil. Lørdag den 11. hadde vi en sur vind, og det var ganske kaldt. Ved Strawberry Creek vannet vi hestene våre og dro videre. Litt lenger fremme kom vi til Willow Creek, den reiste vi også over. Etter at vi hadde drevet 25 mil, stoppet vi i Sweetwater, en militærleir. Omtrent tre dager har vi sett Windriver Mountains. Disse dagene ligger snøen over det hele. De er deilige å se på når man ser dem på avstand. Ved Pacific Springs spiste vi middag, søndag den 12. Der hadde vi godt vann. Om ettermiddagen dro vi gjennom South Pass, eller Dividind Ridge. Dette passet deler vannfallet slik at vannet på vestsiden renner mot nord, og på østsiden den motsatte vei. South Pass, eller Dividind Ridge ligger mellom Windriver Mountains og Snake River Mountains. Den dagen dro vi 30 mil. Om mandagen den 13. dro vi avsted kl. 3 om morgenen og stoppet ved Little Sandy Creek, hvor vi spiste frokost og foret hestene våre. Kl. 11 var vi i full marsj igjen. Etter to timers reise kom vi til Big Sandy Creek. Der vannet vi og dro videre. Kl. 5 slo vi leir og drev den dagen 20 mil. Tirsdag den 14. kom vi til Green River, hvor vi reiste over på en ferge. |
Det gikk bra med alle å komme over. Der hadde de arbeidet hele dagen med å frakte indianere og var nettopp ferdig da vi kom. Litt nedenfor fergestasjonen hadde disse indianerne slått leir. Det var 1200 stk. med stort og smått. Jeg så mange av dem. Vi drev 20 mil. Onsdag den 15. var vi i full gang igjen. Ved Sams Fort, som er en liten dal, stanset vi og spiste frokost. Etter å ha hvilt en stund og fisket Mutefish, dro vi avsted igjen. 6 mil lenger kom vi til en annen dal, som kalles Black Fork. Der måtte vi heise opp vognkassene 8 tommer, før vi dro over. Denne dagen drev vi 25 mil. Torsdag den 16. var vi i full fart kl. 6 og vandret frem med raske skritt, mens ulvene sprang over veien foran oss. Mot kvelden kom vi til Fort Brigde, en ganske vakker liten by, hvor soldater er stasjonert. 5 mil lenger fremme slo vi leir. Vi reiste 25 mil den dagen. Fredag den 17. var vi på Rocky Mountains. Jeg kan ikke si at jeg har vært høyere oppe i verden enn den dagen. Der oppe blåser det meget, og sanden kryper inn i øynene og munnen på oss, så det er ikke noe behagelig der oppe mellom klippene. Noen mil i syd for oss er det høyeste på fjellet dekket med snø. Denne dagen drev vi 25 mil. Lørdag den 19. trengte vi over Bear River. Der så jeg en liten farm. Dette er den første farm jeg har sett på flere hundre mil. Ved middagstider stanset vi ved en stor sten. I denne sten er det en åpning så stor at en mann kan gå oppreist i den i en lengde av 200 fot. Der inne er et ganske nydelig værelse. Vi drev 25 mil. Søndag den 20. reiste vi gjennom Echo Canyon. Her kan vi ikke se noen annen kant enn rett opp i luften. Da vi hadde reist 10 mil fra den plassen som vi hadde slått leir, nemlig fra Lions Head, kom vi til de første mormoner-settlements. Langs med Beaver River bor det ganske mange av dem. Denne dagen reiste vi 40 mil. Om kvelden slo vi leir ved en liten hytte i fjellet, som var bebodd av kvegrøktere. Omegnen er ikke meget bebodd, da dalen ikke er så bekvem som den var ovenfor. Mandag den 21. kom vi til Salt Lake City. Reiste 30 mil den dagen. Salt Lake City er en meget prektig og stor by. |