Den 12. dro vi fra Peoria, hvor vi hadde enda dårligere veier.

Disse 25 mil hadde vi dyp søle å trasse gjennom.

På en plass ble vi sittende fast, slik at vi måtte lesse av vognene våre for å komme gjennom.

Der falt åtte av hestene overende, så vi hadde nok å bestille før vi kom oss igang igjen.

Den 13. tok vi avskjed med Des Moines og hadde gode veier vestover.

Den 14. og 15. stoppet vi over om nettene hos farmere og hadde det ganske godt.

Den 16. forlot vi Louis City og dro vestover de store sletter.

På hele vår reise hittil har vi funnet landet lite bebodd.

Undertiden har vi reist over prærien fra 25-30 mil, hvor det ikke har vært et hus å se, før vi har kommet til en liten strekning av skog, som finnes for det meste ved en liten dal eller også ved en elv.

Omkring disse strekningene er det lite bebodd, men forresten er denne strekningen i Iowa ganske øde.

I dag den 17. oppholder vi oss hos en farmer, hvor vi har det meget godt.

Hos denne farmer lå vi over en dag.

Den 19. reiste vi derfra og kom om aftenen til en annen farmer hvor vi satte opp teltet.

Her kom vi til å oppholde oss noen dager.

Torsdag den 20. var jeg med en av mine kamerater ned til Vakhey Botaney River for å bese oss.

Ved samme anledning tok vi med geværer for å skyte præriehøns, men det lykkes oss ikke å få noen fugler.

Etter en lang marsj ble vi trette og gikk tilbake til vårt telt uten å ha fanget noe vilt.

Den neste dag gikk jeg i følge med to av mine kamerater ned til samme elv for å fange fisk, men noe fangst lykkes oss ikke å få.

Vi måtte da gå tilbake til vårt telt og være fornøyd med intet.

I dag den 23. har jeg vært med etter et lass med høy, men vinden blåste noe for hardt til å ha noen fornøyelse i å handtere høyet.

Om aftenen den 25. var jeg med etter to lass høy.

Den dagen var det ganske stille og temmelig varmt.

Det var godt å ha noe å bestille og til å holde blodet i full orden.

I dag den 26. har jeg ikke noe å gjøre, bortsett fra å ta vare på mine hester, men dette holder meg ikke med fullt arbeide hele tiden.

For å fordrive tiden setter jeg meg ned for å dikte noen linjer så godt jeg kan.

På hele min reise har det gått meg godt.

Vi har hatt godvær, endskjønt det ha vært temmelig kaldt, så jeg og mine kamerater har frosset mye.

I går den 27. var jeg temmelig ussel.

Mit hode og mine lemmer verket så hardt a jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

Jeg ønsket mange ganger den dagen at jeg hadde vært hjemme, så jeg kunne hatt en god seng å ligge i, men da jeg var så langt borte, så kunne det ikke la seg gjøre.

I dag er jeg meget bedre, så jeg er i stand til å skyte meg noen fugler for å ta med meg på reisen.

Den 29. var jeg med etter et lass korn som vi måtte reise 6 mil etter.

I dag den 30. tresket jeg kornet sammen med mine kamerater.

Søndag den 1. mai var jeg i kirken.

Etter prekenen stoppet mange av kirkefolket ved kirken for å spille 'Marble'.

I dag den 2. drar vi herfra.

Denne farm er beliggende 30 mil fra Council Bluffs.

Vi kom til Missouri River om aftenen kl. 7.

På veien ødela vi akslen på en av vognene og ble derfor nødsagen til å stoppe en dag.

Den 4. dro vi over Missouri River på en ferge.

Der var jeg nær ved å bli trådt ned av to hester som jeg holdt, men det lykkes meg å komme ut av veien for dem.

Ved middagstider kom vi alle lykkelig i land på Nebraskasiden og kom til en by ved navn Plattsmouth, hvor vi måtte feste fem vognhjulsringer som var løsnet.

Det fins en stor bro der idag.

Den 5. hadde vi hardt regn, men det varte ikke lenge nok til å gjøre oss stor skade.

Dette var første gangen at vi har hatt regn av noen betydning siden vi forlot Marshalltown.

Den 6. så jeg en slipesten som var laget av tre.

Denne vasker de først over med tjære, deretter strør de sand på, så er den ferdig til bruk.

Vi stoppet ved Pawnee Creek.

Der så jeg en kilde som kommer ut av bakken mellom to stener høyt nok til å sette en pøs under og la vannet renne oppi.

Siden vi forlot Salt Creek, har vi den 7. og 8. vandret over prærien hele tiden vestover.

Landets beskaffenhet er meget ujevnt.

Det ligger meget høyt, og det er ikke annet enn den ene bakken etter den andre foruten skog.

Den 9. og 10. så jeg de første indianerne, som kom ridende til oss på sine ponnier.

Da de kom til vognene, ba de etter mat, og vi ga dem noe å spise.

Da de hadde spist, ba de om tobakk som de også fikk.

Så satte de seg ned for å røyke sine piper.

Etter at de hadde sittet en stund dro de til en liten hytte, hvor de sa at de ville bli natten over.

Henimot aftenen kom to av dem tilbake og la seg på marken og passet nøye på oss, mens vi lagde vårt aftensmåltid.

Vi ga dem så et stykke brød og ba dem gå, og siden så vi dem ikke mer.

Den 11. stoppet vi ved Clear Creek. Der lå vi i to dager.

Den dagen vasket jeg mine klær for første gang, og det gikk bedre enn jeg trodde det ville gå.

Nå har vi kommet ca. 850 mil fra Beloit.

Torsdag den 12. reiste vi ved siden av Platte River.

Langsmed Platte River finnes det noe skog, men ikke av noen betydning, der vokser rød Ceder.

Den dagen reiste vi 30 mil.

Fredag den 13. hadde vi et sterkt regn, og vinden blåste meget hardt, men det varte ikke lenge før vi fikk solskinn igjen.

Denne dagen reiste vi altså 30 mil.

Den 14. reiste vi gjennom en liten plass som heter Dog Town, hvor det var en saloon og ei smie, men smeden var ikke hjemme.

Byen besto av 4-5 hus som var oppsatt av torv.

De siste tre dager har vi vandret langs med Platte River.

Lenger fremme kom vi til et ølbryggeri.

Der spanderte vår fører et glass øl på oss alle.

Rett overfor dette ølbryggeri tok vi nattlosji og drev våre heste ned på en øy for å mate dem.

Den dagen drev vi 25 mil.

Søndag den 15. så jeg de første antiloper.

Fire av dem fulgte etter oss et langt stykke, men kom ikke så nær at vi kunne få inn skudd på dem.

Klokken 3 kom vi til en plass som kaltes Graharr Junction.

Der var det to trehus bygget av hugget tømmer.

Resten var oppsatt av torv.

Drev 25 mil den dag.

Mandag den 16. kom vi til Fort Carney, som er 200 mil fra Missouri.

Denne by ligger omtrent 1 mil fra Platte River på slette prærien.

1 mil lenger fremme er Carney City.

 Disse to små byer er oppsatt på en meget vakker plass, og har et deilig utseende.

Der er også soldatleir.

Vi drev 20 mil den dagen.

Tirsdag den 17. gikk alt godt, og vi hygget oss så godt vi kunne.

Ved Blom Creek vannet vi våre hester.

Etter at vi hadde kjørt 30 mil den dagen, drev vi ned til Platte River og satte opp vårt telt.

Om natten ble en av hestene våre meget syk, så vi ble nødt til å vente her i håp om at den skulle bli bedre.

Torsdag den 19. var vi i full marsj igjen og det gikk ganske bra.

Den dag så jeg de første wigwams, som så meget simple ut.

En av indianerne var rødmalt, de andre hadde naturlig kulør.

Vi reiste 20 mil den dagen.

Fredag den 20. kom vi til Cottowood, hvor det var stasjonert soldater til vakt over indianerne.

Det var ikke noe videre til by, men jeg kaller stedet Station og lar det bli med det.

Den dagen reiste vi 30 mil.

Lørdag den 21. klokken 4 om ettermiddagen kom det en sterk storm på oss.

Muld og sand fløy i luften, så jeg ikke kunne se mer enn noen meter fra meg.

Regn, blandet med hagl fulgte med vinden, men det ble ikke så meget av regnet.

Hestene våre ble redde i stormen og virret omkring slik at vognhjulene brakk i flere stykker.

Til vår lykke var det et hus i nærheten, hvor vi fikk fatt på noen trestykker og reparerte hjulet med, og vi fikk det temmelig godt igjen.

Reiste 24 mil den dagen.

Klokken 8 formiddag den 22. hadde vi vognhjulet ferdig og var i full marsj igjen.

Det gikk fint å komme over elven.

Vi drev 25 mil.

 Mandag den 23. dro vi over Platte River.

Hadde vi ikke kommet over den dagen, hadde vi måttet vente i flere dager, for den neste dag var vannet 2 fot høyere.

Ved det sted vi krysset var det mange indianere.

De arbeidet på en grav til en fører, som var blitt skutt av en av sine egne men.

Den dag drev vi 15 mil.

På nordsiden av Platte River har vi hatt noe sand og bakker å kommer over, men vi har bedre beite.

Tirsdag den 24. skjøt en av oss en antilope, og vi hadde et prektig aftensmåltid.

Vi reiste 25 mil den dagen.

Onsdag den 25. forlot vi South Platte og dro nordover.

I Julesburg stoppet vi en halv dag og lesset opp mer for til hestene.

Henimot aftenen kom vi til Pool Creek hvor vi fant bedre vann enn vi har hatt på mange dager.

Den ettermiddagen drev vi 25 mil.

tilbake til 1987-1 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 25

History

The first European to discover the Platte was the French explorer Étienne de Veniard, sieur de Bourgmont in 1714, who named it the Nebraskier, an Oto word meaning "flat water". The French word for flat, Platte, was later applied. The river provided valuable transportation for the French trade in furs with the Pawnee and Oto native peoples.

The Platte lay in a gray area between Spanish and French claims in the Great Plains. Joseph Naranjo, a black explorer, had also encountered the Platte, and later guided the Villasur expedition there to stop French expansion. Theirs was the deepest penetration of Spanish exploration into the central plains.

Ceded to the United States in the Louisiana Purchase, the Platte was explored and mapped by Major Stephen H. Long in 1820. The Platte was used by American trappers, and played an important role in westward expansion during the 19th century. It provided fresh water, game, and a clear path westward for the pioneers. Both the Oregon Trail and the Mormon Trail followed the Platte (and the North Platte). In the 1860s, the Platte and North Platte furnished the route of Pony Express and later for the Union Pacific portion of the first transcontinental railroad. In the 20th century, its valley was used for the route of the Lincoln Highway and later for Interstate 80, which parallels the Platte (and the North Platte) through most of Nebraska.

Platte River, From Wikipedia, the free encyclopedia

The Platte River, Nebraska, showing the North Platte and South Platte

The Platte River is a tributary of the Missouri River, approximately 310 mi. (499 km) long in the western United States. One of the most significant river systems in the watershed of the Missouri, it drains a large portion of the central Great Plains in Nebraska and the eastern Rocky Mountains in Colorado and Wyoming. Although it is not navigable, the river was highly significant in the westerward expansion of the United States, providing the route for several major westward trails, including the Oregon Trail and the Mormon Trail. In the 18th century, it was also known among French fur trappers who explored it as the Nebraska River.

Chimney Rock National Historic Site From Wikipedia, the free encyclopedia

This article is about the landmark in Nebraska along the historic Oregon Trail;

Chimney Rock is a famous, prominent geological formation in Morrill County in western Nebraska; rising nearly 300 feet above the surrounding North Platte River valley, the peak of Chimney Rock is 4226 feet above sea level. During the middle 19th century it served as a landmark along the Oregon Trail, the California Trail, and the Mormon Trail, which ran along the north side of the rock. It is visible for many miles from the east along U.S. Route 26.

Chimney Rock has been designated a National Historic Site and is today administrated as an "affiliated area" by the National Park Service in cooperation with the Nebraska State Historical Society. Chimney Rock and Independence Rock further west are probably the most famous features along the Oregon Trail.

On June 1, 2005 Governor Dave Heineman announced that a covered wagon headed west past Chimney Rock will appear on the back of Nebraska's official U.S. State Quarter 2006 entry, memorializing Nebraska's role in westward migration

http://en.wikipedia.org/wiki/Chimney_Rock_National_Historic_Site

Besøk gjerne deres hjemmeside, der fins det mye informasjon.

Horse creek finns litt øst om Scottsbluff, på sørsida av  North Platte River.

Chimney Rock finner du langs vester i Nebraska, ved en by som heter Bayard, en større by der heter Scottsbluff, langs elven North Platte.

Den ligger på sørsida av elven.

Han skriver om plassen der elvene Nord- Syd Platte kommer sammen, det borde være i North Platte, men de dro videre til Julesburg som ligger i Colorado, på grensen til Nebraska, men jeg får det ikke til å stemme helt.

De passerte Courthouse Rock som han nevner på vegen dit.

Scotts Bluff National Monument in western Nebraska includes an important 19th century landmark on the Oregon Trail. The National Monument contains multiple bluffs located on the south side of the North Platte River, but is named after one prominent bluff called Scotts Bluff which rises over 830 feet (330 m) above the plains at its highest point. Other bluffs within the monument are called Eagle Rock, Dome Rock, and Sentinel Rock.

http://en.wikipedia.org/wiki/Scotts_Bluff_National_Monument

Scotts Bluff County and the city of Scottsbluff, Nebraska were named after the landmark.

Chimney Rock, viewed looking towards the southeast. The emigrants on the trail would have seen this view after passing the rock

Chimney Rock as depicted on Nebraska's State Quarter.

Bildet, tegningen er fra tiden ca 10 år efter det at de dro forbi i 1864. Plan of Fort Laramie, 1874

The Laramie River is a tributary of the North Platte River, approximately 216 mi (348 km) long, in the U.S. states of Colorado and Wyoming.

It rises in northern Colorado, in the Roosevelt National Forest in the Front Range, in western Larimer County. It flows NNW into Wyoming, along the east side of the Medicine Bow Mountains, past Jelm and Woods Landing, then NE emerging from the mountains near Laramie. North of Laramie, it flows north through the Laramie Plains and through Wheatland Reservoir. It flows NE through the Laramie Mountains. Emerging from the mountains, it receives the North Laramie River 5 mi (8 km) north of Wheatland and Chugwater Creek 7 mi (11 km) NE of Wheatland. It joins the North Platte opposite the town Fort Laramie.

In its upper reachest in Colorado, the river supplies water to the Cache La Poudre River via the Laramie-Poudre Tunnel. The tunnel, which is approximately 2 mi/3.2 km long, was finished in 1911 as part of a larger irrigation project for northern Colorado

Besök gjerne: SouthPass,

http://www.over-land.com/southpass.html de har mye mere om dette området.

The Laramie River, as it flows past the site of old Fort Laramie.

The Laramie River is a tributary of the North Platte River, approximately 216 mi (348 km) long, in the U.S. states of Colorado and Wyoming.

It rises in northern Colorado, in the Roosevelt National Forest in the Front Range, in western Larimer County.

It flows NNW into Wyoming, along the east side of the Medicine Bow Mountains, past Jelm and Woods Landing, then NE emerging from the mountains near Laramie.

 North of Laramie, it flows north through the Laramie Plains and through Wheatland Reservoir. It flows NE through the Laramie Mountains. Emerging from the mountains, it receives the North Laramie River 5 mi (8 km) north of Wheatland and Chugwater Creek 7 mi (11 km) NE of Wheatland. It joins the North Platte opposite the town Fort Laramie.

In its upper reachest in Colorado, the river supplies water to the Cache La Poudre River via the Laramie-Poudre Tunnel. The tunnel, which is approximately 2 mi/3.2 km long, was finished in 1911 as part of a larger irrigation project for northern Colorado.

The river was named for Jacques La Ramee, a French fur trader who lived in the area in the 1820s. His arrow-ridden body was found near the mouth of the river on the North Platte by his companions, who named the river in his honor. The Laramie Mountains, as well as the City of Laramie, Wyoming were later given the same name.

De komtilbake til North Platte River omkring Casper, Wyoming, og fortsatte mot vest langs nordsiden av elven tror jeg, så kom de til Independance Rock og Devils Gate. Og nå heter elven Sweetriver.