Eva Aasand
Født i Amerika, men kom tilbake til Eggedal
Innunder jul 1986
kommer det ut ei bok med Eva Aasands dikt.
Det er dikt som er blitt utgitt tidligere, men også en god del som er helt 'nye'.
Forfatteren Oddmund Hagen fra Krødsherad har redigert samlingen, og Sigdal kulturstyre står som utgiver.
I denne forbindelse vil vi presentere Eva Aasand litt nærmere fordi hennes livs-historie også er endel av vår nære kulturhistorie, og fordi hun representerer de få som reiste den motsatte veien, fra Amerika til Norge.
Eva Aasand (Jellum) blei født 20. 9. 1909 i Bellingham, i USA.
Hun blei døpt Clara Evelene Jellum.
Foreldrene var Even Gunnarsen Jellum (1864) og Anne Kristine Guttormsdatter Tislebakke (1873).
Even var født på nordre Jellum, faren Gunnar Evensen var fra Rollag og moren Anne Eiksdatter fra Eggedal.
Moren Anne Kristine var født i Nedre Tislebakke ved Prestfoss.
Faren var Guttorm Torkildsen fra Krødsherad og moren (jord-, mor) Margit Kristensdatter.
Guttorm Torkildsen var 'ein alvåli go' snikker, ein stor krafti' mann va're.
' (S&E b. Il s. 484) Anne Kristine døde i barselseng da den yngste av søsknene, Ruth blei født.
Eva kom til Norge 2 1/2 år gammel, sammen med tre søsken, Carl, Walther og Anne Marie.
Eva kom til sin tante Gunhild Gunnarsdatter Teige.
Gunhild Gunnarsdatter var gift med Truls Teige, og Eva blei oppfostret hos dem på nedre Teige. Truls og Gunhild hadde ingen barn.
Gunhild Teige dreiv mye med husflid, takket være bl.a. henne, er mye av de gamle teknikkene reddet for ettertia.
Eva kom tidlig til å være med Gunhild på all slags husflidsarbeid.
Som ganske ung begynte hun også å skrive dikt.
Men Eva fikk stær som førte til at hun blei blind, 27 år gammel.
I 1936 blei hun gift med Martin Fredrik Aasand.
De fikk to sønner, Eivind og Brynjulv.
Først etter at hun blei blind, blei det fart i skrivinga hennes, hun satte også melodi til mange av sangene hun skrev.
Hun har laget hundrevis av dikt, prologer og sanger.
Eva Aasand var også en ivrig slektsgransker, noe som tok mye av hennes tid de siste åra.
Hun var dessuten glad i naturen, og interesserte seg svært for blomster og planter, noe som resulterte i mange blomsterbed og mye hagearbeid.
Hun lærte fort forskjell på planter og ugras og kunne greie lukingen sjøl.
Dette tok mye av tida i sommerhalvåret.
Slik blei dikting, pianospill, sang og slektsgransking vinterens aktiviteter.
Hun var også en dyktig husmor som klarte å utføre det meste tross sitt handikap.
Hun var mye engasjert for foreninger og lag, der hun reiste rundt i nesten hele Buskerud og leste dikt, prologer, spilte og sang.
Hun likte å være med der det skjedde noe, så hun hadde et travelt program til enhver tid.
Og alltid hadde Eva Aasand et vennlig ord til alle, og prøvde å hjelpe der hjelp trengtes og så langt hun kunne klare.
Hun hadde så mye ugjort, slik at hennes dag blei for kort, og planer hadde hun for år framover da hun døde i 1978.
Hun rakk å utgi diktsamlingen 'Synets refleks' noen år før hun døde, mens 'Fjellbekken' kom ut året etter hennes død.
