Småstubber

Han Per Sole og 'n Petter Brederup va' de siste som skaut bjønn vesti mørkine her.

Den skaut døm i Grunntjennlia vesti sameiga.

De' va' på elgjakt om høsten.

Han Per Sole gikk føre han, og 'n Petter visste ikkje tå før 'n Per Sole retta opp børsa og skaut.

Denna bjønn satt oppi solbakken og sola seg og søv.

Det sinet glømmer je' aller å gammal je' bli, sa'n Petter, da den bjønn kom utgjennom lia.

Nei å sinna 'n hadde vøri, n' Per hadde skøti 'n midt i hugu og kula hadde bare skeint opp.

Da va' Petter kall, sins je', som va' go' før å greie'n, han skaut'n han.

Bjarne Enderud 1986

Kal Iversen va' be're gråstemmurar enn far sin (Ivar Asmoen).

Han jikk før å vara Buskeruds beste gråsteinmurar i si ti'.

Han va' me' å mura Fossbrua, og han hadde ansvare' for Erte-sprangbrua.

Gamle Dælingen (u. Skartum) va au gråsteinmurar, han mura møkka-kjellar'n på Albjørk.

Lars Albjørk 1986

Pussesand

På nordsida av elva like neom Berganfossen, eller Kolsrudfossen var det ei lita badestrand med ekstra fin grus, denne grusen brukte vi til å pusse kniver, gafler og andre blanke ting med, jeg tror at det skulle lite sikting til før en kunne bruke den i timeglass.

Etter at den nye veien kom, er dette blitt borte.

Bjørn Bergan 1986

Ernst Josephson i Eggedal

Den svenske maleren Ernst Josephson var i Eggedal og malte en sommer, bl.a. malte han et bilde fra den gamle kirken.

Dette bildet er hovedkilden for restaurering og ombygging av den nye Eggedalskirken.

Ernst Josephson malte også sitt kjente bilde 'Strøm-karlen' i Eggedal.

Gunnar Hansongarden satt modell.

'Je' satt splitt nakjin i fossen å spella je', sa 'n.

'Josephson så vill somme tier,' sa 'n. 'før kvinnfølka kom å sku' sjå på', sa 'n.

Der satt 'n me' ein breskebåga og ei trefjøl te' fele, og detta veit de følk va' gresseli' nysgjerri' på, men da kom Josephson etter 'rom å jaga 'røm og brukte seg på 'røm.

Andreas Mørch 1986 (etter Gunnar Hansongard)

Småstubber

Fra O.o. B-n. utklippsbok har vi funnet dette som sto i DT&BB S. 12. 1936.

Det er ganske betydelig tømmerkvanta som ikke går i vassdraget hver vår nu, det blir nemlig foredlet på de sager som finnes i dalen.

Av disse et det i de senere år blitt temmelig mange.

De større bedrifter som har vært igang i lengre tid, er Fossheim sag & høvleri, Grasvik sag & høvleri, og av de som er kommet til i den siste tiden kan nevnes Andreas Ramstads sag, Haddelands sag ved Sole i Eggedal, Gunnerud sag og Pollen sag på Grenskogen.

Likeså skjærer følgende ikke så små partier på sin sag:

Erik Rolfsrud, Knut Rolfsrud, Helje Skatvedt, Petter Skatvedt og Anders Ingebo.

Dessuten er det flere som har sager hvor det blir skåret endel mindre partier, år om annet også noe mer, således Reidar Green m.fl., Ole H. Sandsbråten, Kittil Bergan og Otto Knudson.

Det finnes da også endel gårdssager, hvor det kan forekomme at det blir skåret endel mindre partier.

Nu bygger Kristoffer Reistad sag på sin eiendom

- Alle disse sager som er bygget i dalen skaffer ikke så lite arbeid om våren, så det er tiltak som må hilses med glede.

Alt som kan skaffe arbeidsrørelse, må møte velvilje og forståelse, for det er av overordentlig stor betydning for den enkelte, såvelsom bygda i det hele.

Innlegget sier noe om arbeidsledigheten i bygdene her i disse åra.

Det gir oss et bilde av sagene som var i drift dengang, kanskje noen er glemt bort, isåfall tar vi gjerne imot rettelser.

Medisiner

Vi låg vestpå markine og kjørte tømmer.

Je' va' ikkje noko bra, je' fraus så at je' bare hoppa.

Je' måtte te' stallen og je' måtte te' bekken etter vatn.

Da je' kom innat, sa je at de' finns vel ikkje noko medesingreier her?

Så glante je, og så sto jadde terpentinflaska etter 'n Olaf Thales igjen på ei hylle.

Så sette je' ein kopp på omnen me' mjølk og koka opp, så drøppa je' i to drøpp me' terpentin, åsså drakk je' opp detta.

Om mårån kjente je' ingenting meir.

Detta e' ein 40-45 år sea.

Han Olaf Thales drakk slovann (giktsmørning) au han.

Døm låg på sagstugua på Ne'dæl'n, og så va'n Olaf så ne'før, de' e' vel ikkje nokon som har me' seg noko meddesin. spurte'n.

Je' har 'kje anna hell slovann her je', sa 'n Gunnbjønn Flatin.

Da 'rom hadde liggi ei stund, sa 'n det han Olaf:

Å ha 'ru denna slovannsflaska 'ri hen?

'N Gunnbjønn va' sta og fant flaska te 'n, å jammen så tok 'n ein svælj.

Det måtte nå ha hjørt, før dagen etter va' 'n nå såpass at 'n resste te' skøgs.

Bjarne Enderud 1986

Fedrifta

Det finnes mange historier om fehandelen her i bygda.

Svært mange av dem som kom med fedrifter hit, var fra Aurland og Flåm i Sogn.

Andreas Mørch var en tur på de kantene:

Vi kom borti Flåmsdalen, vi var der og kvilte ut litt før vi skulle reise med båten.

Så kom det ein gammal kar ruslandes og så på oss.

Han stoppa opp og lurte på hvor vi var ifrå. Vi er ifrå Sigdal, sa jeg. Han glante på meg, men tagde stille.

Det ligger på Østlandet, sa jeg, det ligger mellom Hallingdal og Numedal.

 'Ja, der ha 'e vore femten vendur 'e', sa han.

Hvem er du da, da, spurte jeg.

'Eg e' Ola Knutsen Belle' e', sa han.

Da var han omkring de 80 år.

Og så med ein gong: 'Ja, lever 'n Helje Nubberud nå?', sa han.

'Nei, han er død', svara jeg. 'Han Sjur Ramstad, da?' spurte han.

'Ja, han lever'. 'Å ta med helsing', sa han.

Der fikk jeg noe om hvordan de rusta seg ut til fedriftene.

Jeg låg der i lyngen og skreiv, han sette seg ned, han også og fortalte.

Andr. Mørch 1986

tilbake til 1986-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 33