FRA FINNERUDSKOGEN

Vi hadde ikkje hest i Finneru'.

Vi måtte få nokon te' å hjølpe oss me' hest i ønnine.

Je' va' redd hestar, de' va' vel før at vi ikkje hadde hest da je' va' småjente.

Vi hadde kuir og sauar, vi hadde ein sau eingong som førte kuine i skaugen om dagen.

Hønur hadde vi ikkje, dom gikk bare og sparka i alle åkrar.

Slåtten tørka vi mest ne'på men vi hadde au stekke staurar me' knottar på, te' hesjing.

Vi hesja høyet på staurar, ståltrå' va' vi redd.

De' va'  fa' l' i å bruke trå', kuie kunne få gvasst i seg.

Vi kjente etter i byttune om det va' no' gvasst i da vi ga' røm drekke.

Ho mor kjente så væl etter om o' hadde noko gvasst på sei før 'o jikk te fjøse'.

Vi slo enga me' ljå.

De' jikk ikkje an å bruke slåmaskin, de' vart alt før lang ljåstubb etter maskin.

Når vi sku' ha inn foret, va're stas å bruke børsvølken.

Vi bruka au børsvølken om vi bare hadde ein liten dott vi godt kunne tatt under armen.

Børsvølken va' laga a' vier, vi la 'røm boli Myrølla før å hølle 'røm mjuke.

Vi slo au nokon setervøllar, vi slo Hoffarsetervøllen og Hovland setervøllen.

Vi hadde fleire øller, de'va' Gamlestuguølla, den ligg neom sjole' derne' på sto gamlestugua.

Myrolla ligg nordi skauen, åsså va're ei ølle oppme' berje'.

Hitom Hoffarsetra ligg Snarølla, de' hente vi va' boli der og henta iskallt oppkommevann varmaste sommar'n, den va' aller tom om de' va' tørke.

Småstubber

Han Bjørn Jonassen hadde vøri me' og kjørt tømmer innante Flåvatten.

Det va' 'n Knut Lia som snakka om detta.

Døm kjørte tømmeret ne' te' Storvatn.

Denti va're bare dubbe og stytting.

Døm hadde krokar bakpå lessetrea på styttingen som døm hekta dubbestrengane på når 'røm kjørte tomrepes te'bars att.

'N Knut hadde vøri olle' oppe om mårån, og så hadde 'n hekta a' dubbestrengane og la strengane fint over lessetre på styttingen hass Bjørn.

Og så vart je' føre je', da vi reste, sa 'n Knut, og je' skura etter og reste lite fort, sa 'n.

Denna andre kom nå etter 'ra, og så va' 'n kømmi noko langt før 'n oppendaga at 'n ikkje hadde dubba si me' seg.

Så måtte 'n tebars att etter den da.

Så da vi kom me' vennun', sa 'n Knut, så møtte vi 'n Bjørn.

'Å ja, je' ska' ra rekke vennun' mine je' au', sa 'n Bjørn.

Bjarne Enderud 1986

My' av' sommar'n va' je' på setra hos 'o bestemor.

Ekstra stas va' re' når 'n onkel Kristoffer og 'o tante Karen kom dit på ferie. Da vart de' fisketur te' Trytetjenn.

De' va' langt te' fiskevann ifrå Støvernsetra, de' nermeste va' Trytetjenn nordpå Fladda.

Om efta'n når vi sku' å fiske måtte vi grava bra me' mark, og vi måtte ha me' oss niste.

Vi jikk veien (stien) mot Høgsetra te' Høgsetertjenne', der tok vi a' seterveien og jikk ein vei nordvestover like søom Natt-jennåsen.

Vi jikk førbi de' sønste Tretjennet og over myrane vestover te' Tryte-tjenn.

Da vi kom fram te' tjennet va' re' å spikke seg fiskestengar, de' va' helst rogn vi ville ha, men de' va' mest bjørk rundt tjennet, så de' vart helst ei bjørkeraje 'ell to vi brukte.

Snøre me' dubb og krok hadde vi me' i lomma -ja„ dubben va' nå ein flaskekørk de' da.

N' onkel laga seg te' ein liten varme og kokte kaffi i ein blekkboks.

Vi fant oss fiskeplassar rundt tjennet, beste plassen va' utpå skjæret, de' va' ein bær'snabb som stakk opp uti vannet.

De' jikk an å komma seg utpå der om'n tok a' seg på beina og vassa etter ein ber'srygg utover.

Vi ongane va' litt redde før å gå utover, de' va' så glatt, så de' va' helst de vaksne som brukte den fiskeplassen.

De' vart nok ikkje fiska mykji i Trytetjenn, så tryta va' lita, men de'va' mange a'røm, iblant kunne de' bli ikkje så få, men de' va' da som nå, de' va' opp og ned me' beste'

Sommarnatta va' lys, så vi slapp alt før mykji plunder me' å finne veien te' setra når vi så ve' 11-12-tia ga oss me' fiskinga.

Håvard Støvern 1986

En fisketur til Trytetjenn.

Karl Hunstad og Magnus Støvern fisker tryte fra skjæret i Trytetjern

tilbake til 1986-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 31