Småstubber om Hans Støvern

Han va' fæl te' å narre.

Eingong kom 'n neante Støvernveien me' ein sekk på ryggen.

Han hadde vørt ne' på Hagaåsen og pella grisemåsa.

I Gateluken møtte'n 'n Tron Haugen som lurte på å 'n hadde i sekken?

- Ja, nå må 'ru ta me' rei ein sekk å gå te Nersta' før nå har 'n Hælje Jakobsen billi' salg på brø'.

- 'N Tron drog neover me' sekk, han.

Han formante sønnene, - Nå må 'ri vara flinke 'ra.

- Ja, vi ska' gjøra de' vi rekk, - svara 'røm.

- Å ska 'ri ikkje gjøra mer enn de' ri rekk, da blir 'e ikkje rart me' rekkan! -

Håvard Støvern

Døm prøvde å narre 'n i nabolaget.

Han va' så gla' i sjokolade.

o Borghild ba 'n inn på sjokoladekake, og da va'n ikkje vond å be.

Men så skar 'o Borghild a' ein beta me' blo'pudding å sette fra før'n.

Men han bevara fatningen, han åt opp blo'puddingen, takka før sjokoladekaka og jikk igjen.

Forskalingssnekker'  n

Da'n støpte trammen te' størhuse', forskala 'n for kleint.

Da 'n fekk oppi all sementblandinga, ga' forskalinga sei og de' blei ein kul på framsia.

Da kom døm frå nabolaget og skulle hølle ap me' denna støypinga hass.

- Åssen e' re, jikk de' bra me' støypinga 'ri?

- Ja, de' jikk ikkje så verst, - mest førnøgd e' je' me' denna bågan på framsia, den va' vanskeli' å få te.

Olberg.

Vi har ingen fler opplysninger om bildet.

Vi er takknemlig for å eventuelt navn på personer. Tilh.: Martin Hanserud

Denti' 'gamle Glømmingen' fridde te' 'o Sigrid på Velsta' hadde 'n friarsveien sin over Støvernmarkene.

Eingong støkte 'n ut bjørn i lia ovom Værtjenn.

Da tok 'n kuten opp te' Høgsetra.

Der jikk 'n gamle Ola og slo.

Glømmingen førtælte å 'n hadde vøri ute for.

Da hengte 'n gamle Ola bort ljåen.

- Da vi'je ne'i å se, vi'je -sa'n.

- Den gamle mann' va' neggu itte redd - sa Glømmingen da'n snakka om detta.

Ved

For noen var det ekstra viktig å skaffe seg nok ved til vinteren, kanskje de bodde i kalde og trekkfulle hus og veden var deres største bekymring.

En gammel mann som var mye på Støvernsetra tenkte mest bare på ved.

En sommer som det blei slik tørke, sa han:

'De' va' så tørt at vi kjørte ve' ifrå Gamlesetertjennet i ein hølk.'

Hall'tynna

Han Per va' liten og tjukk, døm kalte 'n hall'tynna.

Detta visste 'n Per om, og han lika de' lite.

Eingong snakka kjerringa hass Per om noko poteter ho hadde fått,

 -'de' va' så ei hall'tynne' - sa ho.

-'Do ska 'kje sei de' slekk,' sa 'n Per, - 'du ska' si ein sekk så!'

Karslighet

N' Per va' så karslig, og detta va're mange i nabolage' som såg sei lei på.

Eingong hadde'n Per skøti bjørn, og da kom de' mange før å se denna bjønn.

Så spurte no'n 'n Lars om han hadde vørt sørover å sett?

- Nei, de' hadde ikkje 'n Lars.

'Ja, vil du 'kje sta å se bjørn 'a?' spurte 'rom.

Jo han Lars ville nokk gjenne se bjønn

- 'men je ha'kje no hau te' å se 'n Per!' va' svaret.

Bjarne Støvern 1975

tilbake til 1986-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27