|
Hiåsskogen i Sigdal. Tron, Trono, Tryne og Tronosteinav Andreas Mørch
Tronostein, delesteinen som liger uti vatnet markerer seks deler og Radelet. |
Den er også endepunkt for fire skogsdeler på Sigdalssida, to på Numedalssida. Det må vel være som en lokal rekord for et delepunkt som attpåtil ligger uti vatnet. Det er mer enn 70 år siden en av gamlekarene på Hiåsskogen fortalte at han fra barneåra hadde hørt om et 'trøll i Tekslehøgge'. Det kasta stein etter ei brureferd på Horgesetervatna, men steinen nådde ikke fram, den ble liggende som delestein mellom bygdene. I 'Gamalt frå Numedal' har Tov Flatin mer fyldig fått med sagnet, slik de fortalte det i Lyngdal: 'I Morkerudvatnet ende hitanfor Vesl'øya ligg det ein noko-stor stein, som er kasta dit. Uppi Tekslehogge budde det eingong eit troll, som heitte Trond. Han var sinna på ein her hitantil Lyngdal.
Berre det ein ser av'n oven vatne skal det noko mange hestar til draga. Slik møtes fire eiendommer i Sigdal og to fra Nummedal hverandre. (Fraa Lyngdal).' 'Gamalt frå Numedal' b. 3. s. 3. Ellers var sagnet om Tronostein lite kjent på denne sida av Radelet. Halvor N. Kvisle fortalte i 1933, han hadde det fra en av de gamle på Hiåsskogen: forts... |
|
'Tronostein e blitt kasta tå Tekslehøgget etter Slettekrøttera søm gikk på Bjørkesnarvelta. Håkke søm kasta'n, veit je inkje, før det var ingen søm såg det, herma han. 'I 'Hallingdal og Hallingen' har Andr. Mehlum med sagnet om 'Jolegjestine i Kvammen i Hol': Det var slik at folket på garden alltid måtte rømme huset for de underjordiske julekvelden. Da kom trollet, han Trond Høgehatten frå Bjøberga, med følget sitt og jaga alle andre ut. Siste gangen hadde en av sønnene i Kvammen gjemt seg under senga med børse. Han skaut trollet. Dermed ble det fred i Kvammen også julekvelden. Her kan vi ta med at vi har samme sagnet notert både fra Sigdal og Eggedal, men Tron Trono Tryne er ikke med. Derimot har J. A. Samuelsen ham med på Modum som 'Trond med tønna': 'Ellers var det alminnelig tru at'n Trond med tønna budde i Knatten (der Strykbrua nå er). Han hadde 'i lang tønn som rakk nedover haka på'n. - Han drog jamt bygda rundt og prøvde å bytte te si unger, og jule-kvelden med kom'n på gårdane te følk. Det er itte så lenge sea dom hadde sett det brant lys i Knatten ein julekveld.' Det er ikke å undre seg over at denne Tron måtte være ei fæl 'ungeskremme'. Når Tron er nevnt for Tryne, er det riktig, etter det eventyrsamleren P. Chr. Asbjørnsen har notert om Tronokvelden, det var trettenkvelden eller tjugendekvelden jul. Da brukte en i laget å kle seg ut og ble kalt Tron. Han var slik kledd at han hadde ei lang snute, som et grisetryne. I spissen for et følge gikk han rundt og snuste etter folk. Det hadde vel noe å gjøre med at nå var jula slutt, enten en holdt seg til den gamle eller den nye julekvelden. Trond som jøtutnavn er kjent fra Gudbrandsdalen og etter østsida av Langfjella gjennom Valdres, Hallingdal og Numedal. Vi kan altså ta med Sigdal også. |
Som synlig bevis har vi Tronostein. Sammen med Brurestein i Solevatna, Jutulstein i Grønvolldæla og sjølveste Andersnatten, minner den om kjempesterke jøtuler i tidligere tider! (Brynjulf Alver har i 'Norveg' (b. 6 s. 302) greid ut om 'Trond som førar for vette', og i Folkeminnelagets skrifter nr. 31 s. 141 har Kristian Bugge tatt for seg 'Trono og Tronokvelden'.) Så er det bånevisa eller bånesullen fra nedre Sigdal som Johanne Solumsmoen sang. Johanne voks opp på Simostranda (f. 1902, jentenavn: Tandberg). Dattera Randi Ramstad redda den ved å få den inn på band, Johanne døde i 1979. Hun var litt usikker på hva en skulle kalle den, men det ble helst båne-vise. Det er en gjeter som forteller, uvisst om det er jente eller gutt. Det var kua Marikøll som lokka gjeteren til å blåse i hønn. Ved det kom trollet Tron Trond Tryne fram og ville tinge seg gjeter. - Fra Valdres har vi: Tilli lilli Murikon! Etter kom ein svarte bjønn truga meg til å blåsa i hønn: Titterom, Teiva, Ringerom, Reiva. So kom han Trond drivande bad meg gjæta geitene. Nok hev eg gjætt bukkane dine! So gjekk eg upp på bakken og såg etter blakken. Der kom frå dælane vesta tolv tolv gulblakke hestar. Tok eg den venaste gulblakke hest reid nord og sud aust og vest til henne Sigrid Laupsø. Knagbein, Tvuru ti Trantheim. (Bernt Støylen: 'Norske barnerim og leikar' nr. 362.) |
|
|
|