Da vielsen var over, reiste følget heimover igjen, ofte under dundrende salutt.
Ved heimkomsten fra kirken blev det almindelig en morsom samtale mellem husets vert, som møtte op ute på trappen, og kjøkemesteren.
Etter den muntre ordveksling gikk gjestene inn og satte sig i den rumlige stue.
Så går kjøkemesteren rundt med 'Sladre-kari', en brennevinsflaske av gammel form, og skjenker folkene.
Straks etter at middagen var ferdig, satte de sig til bords, brudeparet i høisetet og brudepikene ved siden, så gjestene etter rang nedetter.
Så leste kjøkemesteren op en bordbønn og alle begynte å spise, med heimelavede tre-skjeer av lønn.
Først spiste de ertekål og så var det kjøtt, flesk og stek.
Da alle var ferdige med spisningen,' knattet' kjøkemesteren i bordet og sa:
'Da visst alle er gode og mette, vil vi takke for Herrens gaver, og hver takke som han vet.
' Så sang han et vers f.eks.:
Vårt måltid vi besluttet med
takk istemme vi, du oss alt
godt har unt O, Gud så
faderlig!
Hav takk den det tilhører
hvad bordet med var prydet
av stort hvad oss er givet
av mad og av øl.
Om kvelden begynte de med dans, og bryllupet varte i to-tre dager.
BJØRNESKYTTERE
Av Olav G. Grønhovd
Det er stor forskjell på folk nu, og folk som levde for et hundre år siden.
De var meget kraftigere og sterkere, og hadde et mot som aldri sviktet hverken i krig eller fred.
Her i Eggedal har det bodd flere flinke bjørneskyttere, og det manglet heller ikke på bjørn i den tiden.
En av de flinkeste bjørneskyttere var en som de kalte Kristen bjørneskytter.
Han skjøt 64 bjørner, og han hadde vel også kommet til å tatt flere, men den siste bjørnen han skjøt, ødela hans helse så han kom aldri mere på bjørnejakt.
En annen var Eilert Torkilsrud.
Det er vel den djerveste bjørneskytter som har levd her i bygden.
Han var med i krigen 1814, og var en ren kjempekar og hadde et mot som aldri sviktet.
Han skjøt 16 bjørner.
En gang hadde han lagt ut en åte, og da han kom dit og skulde se etter om det var noen bjørn der, fikk han se fem bjørner som stod rundt åta og gnog.
Da lurte han litt, men så la han den ene børsen ved siden av sig, for han hadde to børser, og så tok han den andre børsen og skjøt den største av bjørnene.
Det blev stilt en liten stund, men så begynte det å bli så urolig omkring ham og det braket av bjørn på alle kanter.
Han måtte da ta flukten så fort han var kar om, og det viste sig også næste dag at bjørnene hadde holdt et svare leven der Eilert hadde vært.
En tredje som het Lars Fagerlid var også en modig bjørneskytter.
Han skjøt 18 bjørner.
Det var på åte han tok de fleste, og en gang skjøt han fire bjørner på en kveld.
BRYLLUPSSKIKKER
Av Arne Grønhovd
Når noen skulde ha bryllup, var det ikke gjort på en dag å få stelt istand, for de skulde ha bakt og vasket og ikke minst brygget øl.
Når så alt var ferdig og dagen kom, skulde det være en kjøkemester, to brudekoner, to brudepiker, to leiesvenner, og dessuten seks foregangsmenner, aatte eller ti klevekjerringer og spillemann.
Når gjestene kom, tok kjøkemestern imot og bad dem inn, ga dem så plass efter rang og stilling.
Brudeparet tok plass i høgsetet.
Kjøkemestern ønsket da brudeparet til lykke med dagen, med noen hjertelige ord. Ølbollen gikk derefter flittig rundt fra mann til mann.
På bollen stod:
'Jeg ser mitt folk tilgode, sitt i freden vel tilmode.'
Kjøkemestern sa da hvordan de skulde gå til kirken, og følget drog avsted.
Da brudeparet stod foran alteret, kom leiesvennene og satte frem brudestolen.
Efter vielsen skulde de ofre, først gikk brudgommen og da han kom til knefallet, stanset han og snudde ryggen mot alteret, og tok alle dem i hånden som fulgte etter ham, han satte sig deretter i brudestolen.
Siden gjorde bruden det samme, og tok alle kvinnene i hånden som fulgte efter henne.
Nu var vielsen forbi og følget gikk ut av kirken.
Ute gikk leiesvennene og skjenket vin og brennevin, efter dem kom brudepikene med forskjellige bakelser.
Så gikk følget hjem under spøk og latter, for alle skulde være i riktig godt lag.
Da de kom hjem, blev brudeparet lykkønsket på det hjerteligste av dem som var hjemme.
Middagen stod ferdig og gjestene blev budt inn, alle skulde ha samme plass som første gang.
De blev sittende lenge ved bordet, og tilslutt kom kjellermannen med ølbollen, som gikk rundt igjen fra mann til mann.
Efter middagen gikk kjerringene hjem for å koke rømmegrøt som de skulde ha med sig til gjestebudsgården.
Om kvelden blev den satt frem på bordet i store fat.
Gjestene blev budt tilbords for å spise av grøten som kjerringene hadde kokt.
Og da kjøkemestern var ferdig med sitt, kom tambur og spillemann for å hente brudeparret ut i lemstuen.
Her danset først brudgommen og så leiesvennene med bruden.
Kronen blev så tatt av, og glad kunde bruden være, for kronen var et tungt hodeplagg.