25. mars er Marimesse om våren, Maria budskapsdag, merket på staven ligner på et tre, men det kan også være en sjuarmet lysestake.
Andre vanlige merker er Mariakrone og hode med krone.
På denne primstaven er det ikke skåret ut flere merker på vintersida, det er vel ingen primstav som har med alle messe- og merkedager i året da det f.eks. i Jul Lunds bok er nevnt 162 merkedager, og da er ikke de bevegelige høytidsdagene som påske osv. med, primstaven skulle være brukbar år etter år, derfor var der vanskelig å få med disse dagene.
Om staven opprinnelig er laget i Sigdal, er det vanskelig å si noe sikkert om.
Den er laget så langt tilbake som på 1600-tallet, og det er ikke sikkert at de da la like mye vekt på de samme messedagene som på 1800-tallet.
Men det er påfallende mange dager som senere var viktige merkedager som ikke er tatt med, og omvendt, det er mange dager som er avmerket på primstaven som ikke hadde noen stor betydning senere
Kilder:
Juel Lund: 'Primstaven'.
A. Mørch: Sigdal og Eggedal b. V.
FRA GAMLE DAGER ...
Disse artiklene om gamalt fra Sigdal o Eggedal sto i tidsskriftet 'Dølaminne'.
De var skrevet av elever ved Numedal fylkesskue og sendt redaktøren av 'Dølaminne' av fylkes - skulelærar Tore Bergstøl.
'Under Norefjell' har vært i kontakt med dem som har skrevet ned dette, eller med etterkommere av disse, og fått lov å bruke stoffet.
BRYLLUPSSKIKKER
Av Hilmar Grønhovd
Eggedal er et lite dalføre som ligger inneklemt mellem to fjellstrekninger, og har vel derav fått sitt navn.
Det fortelles også at der skal ha bodd en konge der i dalen som hette Eg, og mange tror det er derav dalen har fått sitt navn.
Dalen er trang og dalsidene er ganske bratte med ville, stupbratte åser i blandt.
Av gamle bryllupsskikker fortelles:
Når bryllupsdagen kom, var alltid kjøkemesteren første mann til å ta i mot gjestene.
Han stod da ute på trammen og spilte på sin nystemte hardangerfele.
Bruden var klædd i bygdedrakt med en forgylt sølvkrone (brudesøile)
på hodet.
Fornemme kvinner hadde rød stakk og kvitt forklæ.
Bruden og brugdommen satt i høisetet til frokost.
Ved samme bord burde alle sitte som skulde være med til kirken.
På veien til kirken kjørte spillemannen først.
Han spilte da en av sine kjente reiseslåtter.
Etter ham kjørte bruden og brudgommen og så gjestene.
Under reisen til kirken skulde brudeparet hedres med saluttskytning.
Da de var kommet til kirken, samledes hele følget i borgestuen for at de kunde legge av sig reisetøiet, og bruden igjen kunde ta på sig sølvkronen. forts.