Vintersida av primstaven.
(Foto: Oldsakssamlingen)
Neste merkedag på primstaven er Klemetsmessa, St. Clemens pave, 23. november.
Merker kan være kirke, pavekrone eller anker.
På denne primstaven er dagen merket med et anker.
Karimesse, 25. november, etter St. Katharina av Alexandria, er på primstaven merket med et kors, ellers kan merkene være krone, hjul, rokk og sverd.
30. november er det Andersmesse, etter St. Andreas apostel, det mest kjente merket er Andreaskorset, men også en fiskekrok er brukt som på denne primstaven.
4. desember er det Barbromesse, St. Barbara.
Merker kan være kors, tårn, slede, sol, lenker, sverd.
På vår primstav er det skåret et kors med armene på skrå oppover.
Nilsmessa to dager senere, 6. desember, er på primstaven merket med en kort strek med en liten tverrstrek, nærmest et lite kors.
Andre merker kan være bispelue, krumstav, hjul eller orm.
8. desember er merkedagen Maria venter seg.
Merkene kan være Mariakrone, kanne, fiskenot, kronet hode.
På denne primstaven er det kors der de ganske små armene peker på skrå oppover.
Dagen etter 9. er St. Anna, på primstaven er merket en lang bøyd strek med en trekanta avslutning.
Andre merker kan være kors, grein, kanne eller kvinnehode.
På primstaven er det laget en strek for 11. desember, men denne dagen er ikke noen kjent merkedag, så meningen med streken er ukjent.
Derimot er det en tilsvarende strek for 13. desember som er Lussinatta, St. Lucia.
Ellers er merkene kors, helgetegn, lys, ullsaks.
Lussinatta var kjent merkenatt i bygdene her.
Da beit kyra i bandet og sa:
'Ho e' så lang, denne natta.
-Ja, som to', svara bekar'n (sauebokken).
Lussiferda var kjent i bygdene her.
21. desember er det Tomasmesse, St. Thomas.
Vanlige merker er kors, hand med rette fingre, tønne, på denne primstaven er det et kors der den øverste delen er formet som en tilnærmet firkant, hvorfor vet vi ikke.
Som på de fleste primstavene er jula merket med et drikkhorn 25. desember, andre merker for 25. er kors, stjerne, sjuarma lysestake eller øltønne.
Til jula er det knyttet så mange tradisjoner og merker at det er umulig å komme inn på dette her i en forholdsvis kort gjennomgang av denne spesielle primstaven.
1. januar, nyttårsdagen, er det neste tegnet på primstaven som er merket med et toarmet kors.
Andre merker er drikkehorn, kniv, timeglass og hjul.
Det var bra om det var en kar som først kom tilgards i det nye året.
Det arbeidet en begynte med nyttårsdagen, skulle en holde på med resten av året.
De som tretta den dagen, skulle komme til å trette hele året.
Den som drikker seg full, skulle ofte være full resten av året.
Heller ikke skulle en kjemme seg denne dagen, da kunne en bli lusete og gå med lus resten av året.
Igjen er vi kommer til 'bøyen' på primstaven og den er dårlig akkurat der slik at det er vanskelig å tyde tegna.
Dersom en teller dager, er neste tegn 5. januar eller Tolvtedag jul, denne dagen har ikke noe spesielt tegn, men korset som er skåret inn passer godt på dagen etter, Trettende dag jul 6. januar, så vi velger å tro at det er denne dagen som er merket.
Merket er et toarmet kors, litt mindre men ellers likt merket for
nyttårsdagen.
Andre merker for den 6. er tre kroner, trearmet lysestake, stjerne eller tre menn.
Av gammelt var tida fra jul til 6. januar kalla romhelga.
Trettenkvelden blei hugsa som den gamle julekvelden.
På primstaven ser det ut som det er satt en strek dagen etter 7. januar som er St. Knut, Knut Lavard, han som vokter brødet.
Et annet navn på dagen er Eldbjørgdagen (opprinnelsen til navnet er det forskjellige forklaringer på.)
Merker kan være klokke eller svepe.
Brettemessa, Brietiva, er 11. januar, på primstaven er dagen merket med et kors der armene peker på skrå oppover, andre merker er hest og øks.
Også på vintertida er det ganske midt i bøyen en strek som kan tilsvare midtsommer 14. juli.
Imidlertid er det avmerket en dag fra 11. januar til denne streken, vanligvis regnes 12. januar for midtvinter, mens 13. januar er Tjuendedag jul, disse dagene, midtvinter og Tjuendedag jul blandes noe om hverandre, og dagen er kun avmerket med en strek tversover primstaven.
Denne usikkerheten når det gjelder antall dager kan gjøre det litt vanskelig å vite hvilken dag neste tegn markerer, det kan være 19. januar, St. Henrik eller, helst trolig Brødremessa, St. Fabian(us) 20. januar.
Merket er et kors med armene på skrå oppover, andre merker for denne dagen er bispelue og øks.
25. januar er det Pålsmesse, St. Pauls omvending.
På primstaven er det skåret et kors, mens andre merker er fisk, sverd eller bue.
2. februar er det Kyndelsmess, 'Lysmessa'.
På primstaven er det skåret et Andreaskors over en rett strek.
Av andre merker kan nevnes Mariakrone, lysestake og hode med krone.
Dette var en god merkingsdag. Var det så mildt at det drøpp av kirketaket, blei det et godt år.
Den som har halvgitt av foringa til dyra denne dagen, blir forlause for tidlig.
Dagen etter, 3. februar, er det (kanskje) skåret inn noe som er umulig å tyde, men dagen er Blåmessa, St. Blasius, og merker for dagen er nøkkel, skip, bispestav og horn.
5. februar er det Ågotsmesse, St. Agata, og merket på primstaven kan være enten noe som vokser, et tre, blomst e.l. eller et slags kors.
Vanlige merker er tang, et lite korsmerke eller mus.
Det neste merket er 25. februar, da er det Mattismessa, St. Mathias, merket på primstaven er kanskje en fem-armet lysestake, det kan også være ei grein med knupper på, da lysestake ikke er nevnt som merke for dagen.
Foruten grein med knupper på er øks, fisk, dobbelt flagg, dobbelt kors og en omvendt M nevnt som merker.
Gregorsmessa, pave Gregor den store, er 12. mars.
Merket på primstaven er ei kråke, andre merker er halvkors, rokk og tre uten lauv. 'Gregorius tid - dag og natt like sid.'
'Har du hørt hå kråka sier?' spurte Jørand Vika.
'Gregorius kommer jei, Marimess kan de vente mei, og kommer jei ikkje før såmmårdag, kommer jei på en stav.'
Gjertrudsmesse 17. mars er avmerket med et tegn som kan være et kors, en piggstav eller en bjørkekvist som alle er vanlige merker for dagen.
Navnet er etter St. Gjertrud av Nivelles.