Det neste merket er 8. juli, Sankta Sunniva, eller Seljemanns-messe.
Merkene for denne dagen er trefork, krone, hule eller berg.
På vår primstav er det kanskje en trefork som er skåret.
14. juli er det midt i 'bøyen' på primstaven en strek som går tvers over staven, dette er for å markere 'midtsommer', på samme måte som Tjuende dag jul blei regna for midtvinter, mens Jonsok tilsvarer jul som henholdsvis midtsommer og midtvinter.
Det neste tegnet på staven er 20. juli, Margit-messe eller Mari Vassause, St. Margaretha.
Merket kan være bok, not, drake, vassause eller kors med stråler.
På vår primstav er det et kors der armene på korset peker på skrå oppover.
22. juli er det Magdalimessa, Sankta Maria Magdalena eller Maria med boka, dagen kan være merket med krone, stol, salvekrukke eller bogkveite.
På vår primstav er merket ei plante, og vi går ut fra at det er boltkveite som er skåret.
Hundemåneden begynner 23. juli, men den dagen er ikke avmerket på primstaven, og blei vel heller ikke det på andre staver da det ikke er nevnt noen spesielle merker som var i bruk, men til dagen er det knyttet mange tradisjoner.
Den første dagen i Hundemåneden som er merket av på primstaven vår, er 25. juli, ('trea hunn') Jakobsmessa eller Jakob våthatt, St. Jakob.
Vanlige merkerer tre, stav, toarma kors, sverd, hatt som regnet drypper av eller pilgrimsmusling.
Merket på vår primstav er et toarmet kors.
I bygdene her heter det at regnet det denne dagen, blei det dårlig slåttevær.
En viktig merkedag her i landet var dagen til vår store helgen Olav den Hellige.
Olsok er som kjent 29. juli og merket er nesten alltid ei øks.
Slik er det også på denne primstaven, ei stor øks 29. juli og ei litt mindre øks fem dager seinere, 3. august som er kalt' Vesle Olsok' eller Olsok andre, denne dagen blei liket av Olav flyttet fra sandbakken der han først blei begravet til Clementskirken.
I bygdene her blei det fortalt at Olsok (29. juli) var det sikkert med flom (olsokflommen).
Det var lite mjølk i
kuene denne tida, olsokskvetten kalte de det vesle de fikk. 'Olsok rei
kleggen brudgom, fikk skar i vengen og blei borte'.
Den neste dagen vi finner avmerket er St. Laurentius eller Larssok, 20 august.
Denne dagen er nesten alltid merket med ei rist.
(Ei rist som denne martyren blei stekt på.)
Så også på vår primstav.
'Regner det Larssok, ske de' regne te' Barsok (24. august)', sa Guri Høgeli (Sigdal), og disse dagene var de redde for frost.
15. august er Marimesse eller Maria himmelferd, dagen blei merket med Mariakrone, urtekost eller harv.
På vår primstav ligner merket mest et tre, men det kan kanskje være en urtekost?
Hundedagene går ut 23. juli, denne dagen har ikke noe spesielt merke, men dagen etter 24. august er Barsok, eller St. Bartholomeus, dagen er avmerket på vår primstav med en kniv, som var det vanlige merket, ofte også et kors. (Se ellers under Larssok.)
Det er satt et lite merke, en forlengelse av dagsmerket for 29. august, Johannes døperen, og merket er hodeløs kropp eller sverd.
Kanskje har det vært meningen å merke dagen, men at vedkommende har ombestemt seg.
Den neste dagen som er avmerket er 8. august, Vår Frue dag om høsten, eller Jomfru Maria blei født.
Merker for dagen er Mariakrone, blomst, sauesaks eller kronet hode.
Merket på vår primstav er svært likt merket for Marimess (15. august), merket kan kanskje være en blomst?
En annen mulighet er at for disse dagene er det et felles merke, nemlig Mariakrone, det kan derfor tenkes at den som har skåret staven har brukt en noe uvanlig utforming av Mariakronen.
14. september er det Korsmesse om høsten., denne dagen blei nesten alltid merket med et kors, så også på denne primstaven. 21. september er det Mattismesse, St. Matheus evangelist, og dagen hadde mange merker, hest som springer, bukker, øks, hest, fisk m.m.
På denne primstaven er merket en øks.
Mikkelsmess etter erkeengelen St. Michael er 29. september, merker for denne dagen er lyster (juster), hode med strålering, lauvkjerv eller (tørt) tre.
På denne primstaven er det helst et lyster som er skåret inn.
Det er også skåret inn noen streker som kanskje kan ha noe med dagene foran og etter å gjøre, men dette er ikke kjente merkedager, så helst har de forbindelse med merket for Mikkelsmess.
Havren skulle skjærne til Mikkelsmess, etter denne dagen kunne en vente snø.
4. oktober er St. Frans eller St. Franciscus fra Assisi, merket kunne være kors, fisk eller tårn, på vår primstav er det en rett strek med en trekanta avslutning og det er vanskelig å si hva den som har skåret den har hatt i tankene.
De to siste merkene på sommersiden av primstaven er 6. og 7. oktober.
Jul Lund skriver i sin bok om 6. oktober at det er St. Eriks translation og at det ikke er noe merke for dagen.
7. oktober er Britemessa. Sancta Birgitta fra Vadstena (Sverige) og merket kan være en krone, bok, palme, kloster eller tavle.
Den som har skåret staven kan ha telt feil slik at det første merket egentlig er merke for 7. oktober og at det kan være enten bok, palme eller tavle.
I så fall er merket dagen etter uten forankring i noen kjent merkedag, men neste dag 9. oktober er Dinesmessa, men merker for denne dagen er helgetegn, fisk eller flagg, og det merket som er på primstaven ligner ingen av disse.
Når sommersida er slutt og vintersida begynner, må denne primstaven
snus, de rette primstavene kan ha sommer- og vinter- sida på hver sin
side av fjøla, denne fra Sigdal må snus slik at når vinternatta (dagen)
kommer, blir sommersida på baksiden av staven.
Vinterdagen 14. oktober er på primstaven merka med noe som antakelig er en litt klosset utskåret vott eller hanske som er det mest vanlige merke for denne dagen, andre merker kan være et tre uten lauv eller en pavelue.
Det heter at er det klarvær denne dagen, skal det ikke komme snø før jul.
Det neste merke på vintersida er 21. oktober, Jomfrudagen eller St. Ursula.
Merker kan være palmegrein, pil, kvinne, ring, skip eller krone.
På denne primstaven er merket et kors der armene peker litt på skrå oppover.
28. oktober er Simonsmesse, St. Simon Zelotes (og St. Judas Thaddeus).
Merker kan være kors eller spyd, på denne staven er det et kors der armene peker på skrå oppover.
'Hellemens måtte en vente Hellemessflommen', sa de gamle, den slo aldri feil.
1. november er Hellemens eller Alle Helliges dag, merket kunne være brett med mange kors, ei hand, bok, eller som på vår primstav en båt.
Mortensmesse, St. Martinius biskop, er 11. november, merket kan være ei gås, gris, bispelue eller bispestav.
På vår primstav ligner ikke merket noen av disse, det kan ligne mest på en trearmet lysestake, det kan også tolkes som et kors.