PRIMSTAVEN
I Universitetets Oldsakssamling i Oslo finnes en primstav fra 17. århundre.
Den er kommet dit fra Holmen prestegard i Sigdal.
Vi vet ikke noe mer om staven, den er kanskje ikke engang laget i Sigdal, i denne artikkelen forteller vi bare hvilke merkedager vi finner på denne bestemte staven, og i enkelte tilfelle hvilken tradisjon som er knyttet til dagene i vårt distrikt.
Primstaven eller en form for kalender er svært gammel i landet og sikkert også i våre bygder.
Vi skal ta for oss de 'yngre' primstavene der merkedagene nesten uten unntak er knyttet til kirken og kristne tradisjoner.
Primstavene kunne være svært forskjellige både i form og hvilke merkedager som var tatt med på staven.
Det var så mange dager som var 'merkedager' at det var umulig å få alle med på en noenlunde handterlig stav, dessuten kunne en enkelt merkedag ha mange forskjellige tegn.
Av dette forstår vi at det kunne bli store variasjoner fra den enkelte primstav til den andre, også innafor et begrensa distrikt.
Primstaven i Oslo (Oldsakssamlingen) er en primstav fra Sigdal som har en litt original utforming, den er oval (se bildet).
Primstavene hadde ei vinterside og ei sommerside.
Vintersida begynte 14. oktober og gikk fram til 14. april, da blei primstaven snudd og sommersida tatt i bruk.
Disse to dagene hadde hvert sitt tegn som på nesten alle primstavene er lik. 14. april, Tiburtius, har nesten alltid et tre som et symbol på sommeren, slik det også er på staven fra Sigdal. 14. april skulle de som hadde tjeneste, og som skulle i tjeneste et annet sted, flytte, dagen blei derfor kalt flyttedagen i tillegg til sommerdagen.
I bygdene her var det visse ting en skulle passe seg for eller legge merke til 'Såmmår-dagen': Hølingane (gjeterne) måtte ikke ete kjøtt, ellers kom de ut for bjørn om sommeren.
'Snøgar det sommerdagen, ske det kåmmå ni snøar føre såmmårn kjem'.
Er det mildt vær føre sommerdagen, vil det bli kaldt etter.
Den neste dagen som er avmerket på primstaven er 23. april.
Det er St. Jørgen eller Jonsdagen, merke kan være gauk, hest eller kors.
På vår primstav er dagen bare merket med et lite trekanta hakk på toppen av streken som markerer dagen, hva som er blitt lagt i trekanten er uvisst, vi kan kanskje ta det for en gauk?
Sommersida av primstaven fra Holmen i Sigdal. Gjengitt etter tillatelse fra Oldsakssamlingen.
25. april er Markusmessa, evangelisten Markus, den blei avmerka med løvetegnet, pil og bue, stang med prikker (snø) eller fjørpenn, på vår primstav er det noe som ser ut som et lite tre, det kan kanskje forestille en fjørpenn.
1. mai er Gaukemess, St. Valborg, det er en kjent merkedag, merker for denne dagen kunne være kors, fugl som ligger på egg eller gauk.
På staven fra Sigdal er det et kors der armene peker på skrå oppover.
Det som var å legge merke til denne dagen gjalt mest lagnaden til den enkelte.
3. mai er Korsmessa om våren, den er også kalla 'store' korsmessa.
(Den lille korsmessa var om høsten.)
Merket kunne være seiersfane eller kors, på vår primstav er det et kors.
15. mai var det Halvardsmesse, i bygdene her var dagen nesten uten unntak merket med en møllestein
(ant. fordi Lier, St. Halvards bosted, ikke er så langt unna),
så også på denne primstaven.
Etter Halvardsmess er det et langt opphold med merkedager på vår primstav, dersom en teller dager til neste merke, kommer en til 18. juni, denne dagen er ingen merkedag, men 17. juni er Botolfsmesse, St. Bodolfus.
Merker for denne dagen kan være kors, bok, sau, strå, nepe, laks.
På vår primstav er det vanskelig å tyde hva det kan være, merket er klart nok skåret, men det ligner ikke noen av disse merkene.
Det kan være et flagg eller nøkkel med kors, men dette er ikke noe kjent merke for Botolfsmess, vi får la dette stå åpent inntil videre.
Vi kan bare huske at Vatnåskjørka er vigslet til St. Bottolf, og at den 'gamle' Vatnåsmessa var 17. juni.
På vår primstav er det ikke satt noe merke 21. juni, Solhovsdagen, enda denne dagen var en kjent merkedag i bygdene, og det var mange ting en ikke måtte gjøre.
Vi går fort forbi denne dagen til neste merke på vår primstav.
Det er et lite merke 23. juni, merke er en kort og bøyd forlengelse av de vanlige dagsmarkeringene, det er ikke noen kjent merkedag 23.
Derimot dagen etter 24. juni St. Hansdagen eller Jonsok, Johannes døperen.
På vår primstav er det et merke som vi umiddelbart vil tolke som en trearmet lysestake med et halvt kors.
De vanligste merkene er solhjul, kors, tre med krone eller timeglass.
Denne dagen skulle en i bygdene her ta inn slike planter som skulle brukes til medisin.
Den neste dagen er Persok, st. Peter, 29. juni, sjøl om det er ødelagt noe på vår primstav, og derfor vanskelig å se hva slags, merker som er skåret i 'bøyen' på primstaven, er det ikke vanskelig å se at det her skal være en nøkkel som er det mest vanlige merke for denne dagen.
Foruten nøkkel kan merket være kors, sverd, øks eller rive.
Som nevnt før er det vanskelig å se hva som er skåret på primstaven, men kanskje det skal være et merke for 2. juli, Svithunsmesse eller Syftesok, St. Svithun.
De vanligste merkene denne dagen er Maria med tre aks, kronet hode, alter, bispestav, ljå eller blomsterkrans.
Ut fra vårt fotografi er det umulig å ha noen sikker mening om dette merket. Vi får la det bero inntil videre.