Folket.
Her er næsten ingen innflyttede folk, godt som alle har sin rot i bygden, og dette gir befolkningen sitt karakteristiske preg både i skikke og tenkesett.
Men misforstå mig ikke - jeg vil ikke dermed ha sakt, at kryllingene er en art huleboere, der ikke følger med tiden og moten!
Næsten alle gårde er odelsgårde, der sjelden eller aldri kommer ut av slekten.
Slekt efter slekt pløier den samme åker, går de samme stier, ser den samme horisont, bærer slektens individuelle merke utvendig og innvendig.
Fra hedenold hørte Krødsherad sammen med Sigdal både kirkelig og kommunalt, men for en del år siden blev Krødsherad egen kommune.
Bygdens første ordfører efter delingen var avdøde Truls Strand, stortingsmann i 1905.
I geistlig retning er bygden fremdelses residerende kapellani til Sigdal, en ordning, der er høist unaturlig, da disse 2 bygder er sidedalfører med høie og brede åser, som skiller.
Krødsherad presten forretter nemlig 9 gange årlig i Eggedal og 2 gange i Vatnås og 1 gang i Sigdal hovedkirke, og disse reiser kan ofte være besværlige, når veir og føre slår sig vrangt.
Hvad kirke- og menighetsliv angår, kan disse lignes med et roligt, men dypt fjellvann, fri for farlige stryk og strømninger, det er vanskelig for hastig henfarende vinde å kruse dets blanke speil, da de gamle høie åse står lunende omkring.
Her har, såvidt vites, aldri vært noen slags sekterisk bevegelse.
Man ser sundt og uhildet på disse ting og holder sig til kirken og presten og finner sig tilfreds dermed, ja, lar sig simpelthen ikke rive med av de forskjellige nyere lærdoms veie, enten disse kommer fra enkeltmann eller fra større auditorier.
Kryllingene er meget interesserte og følger godt med i dagens forskjellige spørsmål.
Man holder en mengde aviser, der studeres med opmerksomhet.
Betingelsene for å kunne følge godt med er da også tilstede, idet postbefordringen er den beste.
Om sommeren har man post hver dag, om vinteren 6 av ukens dage.
Dette er til poståpneriene Krøderen og Krødsherad.
Til og fra disse går der 3-4 gange ukentlig landpostbud til bygdens 4 hjørner.
Som et kuriosum kan meddeles, at et brev, der skal sendes fra Ørgenvika i Krødsherad til den første gård i Flå, Lindelien, en strekning av 5 km. efter samme vei, tar en liten sving ned om Kristiania og kommer med Bergensbanen tilbake til Gulsvik stasjon.
Bygden har 1 kirke og 1 kapell, 1 prest og likeså mange klokkere, 9 lærere og 1 lærerinne, 12 skoler, lensmann, doktor og jordmor, hånd-verkere i alle dimensjoner og fag.
Bygden har 1 Handelssamlag og 7 Landhandleriet, så folk slipper og 'brenne inne' med pengene sine.
Av kommunikasjoner kan nevnes gode veie på begge sider av Krøderfjorden langs hele bygden.
Og så er det høit opunder loftet, hvilket er godt for den vordende luftskipsfart.
Bygden har ingen jernbane, kun en stasjon i hver av bygdens 2 ender.
Videre: 6 større og mindre dampskipe samt diverse motorbåter.
KASTET PÅ HAVIKSKOGEN
På vegen millom Haugerud i Krødsherad og Havikskogen i Soknedalen ligg eit stort kvistekast.
Der skal det væra myrda ein mann.
Alle stader der det heiter Kastet, er like ved ein veg, og gardsnamnet kjem av slike kast.
Men mange stader er sjølve kastet gløymt, men gardsnamnet er att.
(Etter Jakob Andr. Samuelsen i Folkeminne frå Modum og grannebygder 1928)
Kornhuset er et frittstående
hus, plassert bak låven slik at det kunne legges ei 'bru' fra låven, i
høyde med treskegolvet, og over til en glugge i mønet på kornhuset som
ste ca. 1-2 m fra låven.
Kornhusa kunne ha noe forskjellig størrelse og utforming, men alle måtte ha 'bruforbindelse' med låven i høyde med treskegolvet.
De fleste kornhusa hadde 'stabbursform', og noen hadde et golv i høyde med der veggene var lagt ut.
De hadde ei dør (glugge) nederst på huset, gjerne på sida, og ei oppe i mønet dit brua fra låven blei lagt.
Kornhuset var gjerne satt på stolper, på samme måte som et stabbur, for å holde det musefritt.
Kornhuset blei vesentlig brukt til å legge kornbanda i før de tok til med treskinga.
De kunne også bli brukt til oppbevaring av det ferdig treska og rensa kornet, men det blei helst lagt i kornbølene på stabburet.
Ved museet har vi oppmålingstegninger (kopier som vi har fått av fylkeskonservatoren i Buskerud) av kornhus i søre Medalen, Rust, øvre Halsteinrud, Bakli og Asen.
Alle untatt øvre Halsteinrud ligger i Eggedal.
(Halsteinrud ligger helt på grensa mot Eggedal.)
Så vidt en vet (etter samtale med Arne Berg hos riksantikvaren) er ikke skikken med å bygge kornhus kjent andre steder enn i Eggedal.
Hvorfor skikken med å bygge kornhus var vanlig i Eggedal, er det ingen kjente muntlige eller skriftlige overleveringer om.
MINNEKAST
I Oreholet i Åbymarka hadde det ein gong sitti ein mann til han døydde, 'og da gjorde dei eit kast etter han'.
Det er fleire døme på at dei laga siike kast eller varp til minne om folk som hadde døydd ute i skog og mark.
På andre kantar gjorde dei slike kast der dei hadde kvilt med lik som vart ført heim frå setrane.
(Etter Folkeminne frå Modum og grannebygder, 1928, av Jakob Andr. Samuelsen)