I 1936 blei det vedtatt å bygge nytt pakkhus.

Av protokollen kan det se ut som styret fungerte som byggekomite, styret besto da av:

Knut Rugland, formann,

Kristian Vidvei, nestformann,

Helge Båsen, Halvor Jellum og Leif Blegeberg.

Knut Hoffart fikk sitt anbud vedtatt, det lød på kr. 3900,-.

I tillegg kom det til ekstrainnredning i pakkbua kr. 265,-.

I 1940 som sak 1 21. juli heter det:

'Det forelå 3 anbud på instalasjon av det elektriske lys på Handelslaget.

Røstes anbud blev antatt, som lød på kr. 416,50.'

Så tidlig som på generalforsamlingen i 1948 blei det referert en skrivelse fra Jon Midttun om nytt hus for Handelslaget.

Generalforsamlingen vedtok å utsette saken inntil planen kunne gjennomføres.

Planen om et nybygg blei drøfta gjennom flere år, men i 1957 blei det valgt denne byggekomiteen:

Oskar Kristiansen, Gunnar Narum og Reidar Juvet med Gunnar Narum som formann.

Varamenn: Olaf Knudson, Bjarne Nerdalen og Knut Besserud.

Byggekomiteen sto sjøl som entreprenør og ansatte bygningsfolk til arbeidet.

Der Handelslaget nå ligger var de gamle kirkestallene og den gamle Borgerstua.

Forretningen er, etter som tida har gått, blitt modernisert og utvidet.

Eggedal poståpneri har sine kontorer her, det er kommet til en bensinstasjon, og det er en forretning i annen etasje som heter 'Bestemors Loft'.

De siste forandringene som er tatt opp i styret er å få flyttet inngangen, samt å gi folk som venter, f. eks. på buss, anledning til å kjøpe en kaffekopp.

Fra protokollen tar vi med et lite referat fra generalforsamlingen som blei holdt på Unghall 1. februar 1920:

'Generalforsamlingen besluttede at nedsætte aktieprisen til kr. 10.00 pluss kr. 1,25 i indskrivningspenger, den gamle pris.

Nye aktiekjøpere indtegnes med kr. 11,25 hver.'

Det ser ikke ut til at det i resten av 20-åra og framover blei utstedt nye aksjer, nesten på hver generalforsamling blei det behandla overdragelser av aksjer, så det ser ut som om dette måtte godkjennes av generalforsamlingen.

På generalforsamlingen i 1937 blei det beslutta å åpne salget av aksjer igjen, da det heter: 'at det er flere som ønsker at bli medlemmer av Handelslaget'.

Aksjene settes til kr. 50,- som skulle betales kontant.

I åra framover blei det solgt ganske mange nye aksjer.

I 1929 besluttet generalforsamlingen at det skulle utbetales utbytte av aksjene, utbytte settes til kr. 30,- pr. aksje, og dette beløpet blei utbetalt i mange år framover til 1938 da utbytte blei satt til '4 %, for det som aktierne har handlet for og betalt i årets løp'.

Siden har det vært prosentvis beregning av et eventuelt utbytte.

I 1921 kom det et forslag om å legge ned drifta, men forslaget blei ikke realitetsbehandlet da det ikke møtte mange nok på den ekstraordinære generalforsamlingen.

I 1921 på generalforsamlingen 28. april kom det også forslag om at Handelslaget skulle nedlegges, men det hadde vært et netto-overskudd i flere år, og kanskje bl. a. av den grunn fikk forslaget bare ni stemmer, mens 38 stemte imot nedleggelse.

Så vidt det går fram av protokollen, har Handelslaget i alle år siden gått med overskudd, iblant med meget stort overskudd.

Antakelig var det så som så med åpningstidene i forretningene, de ansatte risikerte å bli i butikken langt utover kvelden, det er vel derfor det kom en henvendelse fra Sigdal og Eggedal Handelsstandsforening, som blei behandla i styremøte 31. mars 1935 der det blei bedt om at 'lukningstiden blir sat til kl. 7 om aftenen paa alle handelssteder i Sigdal og Eggedal.

Da det er vedtatt av alle handlende i dalen saa gaar ogsaa Eggedal Handelslag med paa dette.

(Enstemmig i styret)'

I våre dager er en tur på butikken noe som er forholdsvis fort gjort, og vi går igjen straks vi er ferdig med å handle.

Slik har det ikke vært bestandig.

TRULS FØNNIN  BJØRN KNUTSEN

AV A. MØRCH

I novellen 'Truls Fønnin og bukken' har Chr. Skredsvig kalt ham Truls.

Den levende modellen er Bjørn Knudsen, helst nevnt for Bjørn Omnan av det han budde i Omnan i flere år.

'Truls var en rar liten knubbete fyr med høg kneggende latter, og måtte støtt og stadig høre at nå ville jentene ikke ha ham mere, for nå var han for gammal -og svart'.

Dette er innledningen til hele 20 sider med utdrag av Truls Fønnins daglige liv og virke sammen med geitehønnbokken og Borken i tømmerskogen og heime.

Nettopp slik var han Bjørn.

Jeg spurte ham en gang i 20-åra om det var sant det Skredsvig hadde fortalt i novellen om Truls Fønnin.

Bjørn satt ei stund og liksom smakte på det før han ga svar:

'Ja, det e vel så omentrent rekti, - men du veit, han har nå færjelagt det noko.'

Vi kan med det samme slå fast at han Bjørn aldeles ikke var fønnin ved landevegen utpå bygdene, slik dikteren forteller det, han var ekte eggedøling av ætt og fødsel.

At mor hans ikke var gift da Bjørn kom til verden, og heller ikke ble det før han var fullvaksen kar, endrer ikke på opphavet, men Bjørn måtte finne seg i at han fikk gå som lausingsunge, uten nevneverdig støtte fra skyldfolk.

Mor hans ble forresten gift med en enkemann i Endetad.

Faren, Knut Bjørnsen, var fra øvre Sigdal, han stakk av til Amerika samme året som sønnen ble født.

Vi finner ham ikke igjen over der.

En halvbror til Bjørn, på morssida, Jakob Lund, drog også over til Amerika.

Med åra ble han en meget kjent felebygger i Minneapolis.

Ved folketellinga 1865 var Bjørn i tjeneste i øvre Grønhovd, 14 år gammal.

Han kom til å bu på mange steder i Eggedal.  forts.

De hadde god tid når de var en tur til butikken, stor arbeidsledighet var kanskje også noe av årsaken til følgende vedtak i styret 3. april 1923, som sak 3:

'Bestyrelsen nægter kortspill over disken i butikken.'

Vi må også ta med at det var planer om en filial i Nedre Eggedal. 20. mai 1951 var det styremøte, og som sak 2 står det: 

'Styret vil innstille for generalforsamlingen at det henstilles til arbeidsutvalget i N. Eggedal å søke opprettet eget handelslag uavhengig av Eggedal Handelslag, da vi anser dette for å være den gunstigste ordning for begge forretninger.'

Slik blei det ikke noe av en filial i Nedre Eggedal.

I samme styremøte som sak 3 heter det: 'Varekjøring. Reidar Juvet tilsettes som varekjører til Nordbygda og Vestbygda med 1 tur pr. uke.

Som godtgjørelse skal Juvet ha kr. 10,- som blir å utrede av Eggedal Handelslag.' Vi må legge til at Reidar Juvet brukte sin private bil til kjøringa.

Eggedal Handelslag hadde også utsalg på Tempelseter i noen år i påska og i ferietida om sommeren.

Fra 1978 er Per Bjertnes bestyrer av Handelslaget, og vi vil ta med en uttalelse fra et styremedlem i Handelslaget:

'Idag er forretningen i stadig framgang, takket være bestyrer og betjening som alle gjør en god jobb.

Opplysningene utenom protokollene er hovedsak gitt av Ellef Bjerke, Eggedal.

tilbake til 1985-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside. 

til side 21