Seinere gikk lønna til bestyreren noe ned utover i 20- og 30-åra, bl. a. 17. desember 1922 henstilte styret til bestyreren om å gå ned i lønn uten at det blei nevnt noe bestemt beløp, men bestyreren protesterte på dette.

13. desember 1923 blei det igjen henstilt til bestyreren om å gå ned i lønn til kr. 4800, pr. år, men fortsatt skulle han sjøl holde betjent.

Ordningen med at bestyreren sjøl skulle holde betjent, gjør at vi i protokollen ikke finner hvem som var betjenter på Handelslaget i denne perioden.

I dette møtet gikk bestyreren med på å slå av kr. 1000,- slik at lønna blei kr. 5000 pr. år, og av dette forstår vi at det ikke blei noe av lønnsnedslaget i 1922.

10. juni 1928 gikk bestyreren igjen med på et nedslag i lønna på kr. 200, pr. år, og ellers de samme vilkår som før.

Denne lønna ser det ut til at bestyreren hadde fram til at han søkte om forhøyet lønn 5. desember 1937.

Lønna blei da øket med kr. 700, til kr. 5500,-

I 1942 fikk bestyreren igjen lønnspålegg med kr. 500, mot at han skulle holde to betjenter når det trengtes.

I styremøte 11. november 1943 ser det ut som ordningen med at bestyreren sjøl skulle ordne seg med betjenter blei forandret.

Fra 1. 1. 1941 skulle Kristian Hollerud ha kr. 4000, som bestyrer, og Konrad Kiev skulle ha en lønn på kr. 3000,- pr. år som betjent.

I 1947 hadde Kristian Hollerud kr. 5000, Konrad Klev kr. 4500, og Reidar Juvet kr. 3600, pr- år.

Det kan nevnes at Konrad Kiev tilsammen arbeidet i 15 år ved Sigdal Handelslag.

Som sak 3 i styremøtet 5. juni 1958 heter det:

Da bestyrer Kristian Hollerud vil slutte som bestyrer i Handelslaget til nyttår, ble det enstemmig besluttet å avertere stillingen ledig fra 1. januar 1959.

Kristian Hollerud 'hjalp til' med handelen i Eggedal Handelslag i 39 år.

Vasken av Handelslaget kan det være på sin plass å nevne litt om.

Det første vi ser om vasken i protokollen, er 26. november 1921, da den blir satt bort til Sigrid Hamre for en pris av kr. 4, pr. uke.

Hun skal vaske butikken og kontoret to ganger i uken, og gangene, trappen og betjentværelset en gang i uken.

Senere ser vi ikke noe mer om vasken før i 1943.

14. juni blei vasken satt bort til Ingeborg Larsen 'for en samlet sum kr. 500; pr. år.  Sommervasken iberegnet.'

I 1944 søkte Ingeborg Larsen om å få forhøyet lønna til kr. 600,- pr, år.

Det neste vi hører om vasken er at Oddveig Kristiansen får pålegg til kr. 750, pr. år.

Når det gjelder lønninger ved Eggedal Handelslag, tar vi til slutt med fra styremøte 17. juni 1950: -

Revisjon av funksjonærenes lønninger:

Kr. Hollerud - grunnlønn kr. 5000, dyrtidtillegg kr. 1800, sum kr. 6800.

Reidar Juvet - grunnlønn kr. 4200, dyrtidtillegg kr. 1800, sum kr. 6000.

Ase Thorrud - grunnlønn kr. 3000, dyrtidtillegg kr. 1500, sum kr. 4500.

Oddveig Kristiansen - grunnlønn kr. 600, dyrtidtillegg kr. 300, sum kr. 900.

Varekjøringa til Handelslaget var et kapittel for seg sjøl, den er behandlet i styremøter hvert år fra 1920 til 1930.

I mange år var det slik at varene kunne fraktes med lastebil om sommeren, om vinteren var det fremdeles hesteskyss som måtte til.

Det kan se ut som om ' A/S Varebilen' hadde frakt av varer til Handelslaget framover til 1920, for i styremøte 20. februar 1920 gis formannen 'bemyndigelse til, i tilfelde han finder det gunstigt, at avhende den ene aktie i A/S Varebilen'.

I 1921 blei kjøringa bortsatt til Petter Bønsnæs, Vikersund, for kr. 4,25 pr. 100 kg.

Returlast samme pris.

I 1924 blei varekjøringa for vinteren satt bort til et kjørelag som besto av Bjørn Teige, Halvor Teige og Ole Kodalen.

I 1925 var det også et kjørelag: Halvor Teige, Halvor Skadeland og Ole Kodalen, her er det også nevnt prisene:

Fra Åmot og opp kr. 5, pr. 100 kg. Retur kr. 3,- pr. 100 kg.

I 1926 kom Martin Vinnord med et billig anbud på varekjøringa og hadde den i to år.

I styremøte 15. april blei et bud fra Anstein Dokkeberg antatt, og han kjørte varer for Handelslaget i flere år framover.

Veden til Handelslaget ser det ut som blei avgjort på generalforsamlingene, for på hver eneste generalforsamling etter 1927 er det satt opp som egen sak, f. eks. 1927, sak 5:

Eggedal Handelslags lokaler i tida 1921 til 1959 

Foto: A Mørch.

 'Otto Knudsen paatok sig at skaffe indtil 20 favner birkeved for en betaling av kr. 13,50 pr. favn.'

I 1934 som sak 5:

Ole Kaugerud paatok seg at skaffe 20 favner bjerkeved for kr. 6,75 pr. favn.'

Det ser ut til at rundt 20 favner var det som trengtes år om annet.

Det var trange tider utover i 20- og 30-åra, og nesten på hvert eneste styremøte blei bestyreren pålagt å drive inn gjeld, og iblant blei noen nektet videre kreditt.

I 1923 heter det:

'Bøgerne blev gjennomgaat og det pålegges bestyreren at faa indbetalt endel av de kunder som har størst gjeld.' 

Det blei verre utover i 20-åra, 26. februar 1928 står det:

'Alle som har gjeld på over 3 måneder blir å tilskrive at det blir betalt innen 14. april d. å.

Det vil ellers bli levert inndrivelse.'

28. mai 1928 kom det forslag om at det kun skulle være kontanthandel i Handelslaget fra 1. januar 1929.

Forslaget blei nedstemt, det trengtes to tredjedels flertall og 21 stemte mot forslaget og 23 stemte for.

Utover mot slutten av 30-åra blei det bedre med utestående gjeld, vi kan ta med fra 1939:

'Det utestående blev gjennomsett, og det blev ingen bemerkninger gitt.'

Det første handelsstedet var i en bygning på Hamre, denne bygningen var nok Handelslagets eiendom, for 1. mai 1923 blei det beslutta å selge den til E. Engebretsen for kr. 3000,-.

I 1921 var det 'nye' Handelslaget ferdig.

Det var det gamle skolehuset i Båsum som blei kjøpt og flyttet til Eggedal.

Av protokollen ser vi at som byggekomite blei valgt:

Knut K. Rugland, Otto Knudsen og Jakob O. Hollerud, og med suppleantene Nils Jellum, K. Vidvei og A. Braathen.

Videre står det at 5. juni 1921 fikk byggekomiteen fullmakt til å oppta et lån for å dekke de nødvendige utgiftene til bygginga, ellers kommer det lite fram av protokollen om bygginga, bl. a. står det ingenting om hvem som utførte arbeidet.

Framover i åra var det noe reparasjoner og omgjøring og mindre tilbygg.

Vi kan nevne at i 1933 blei det beslutta å legge eiketre i golvet framom disken.

tilbake til 1985-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside. 

til side 19