Der ble vi også forlikt om at Sigdal, Eggedal og Krødsherad hver for seg skulle samle inn en minnegave hver til sin bygd for 1914, da de forskjellige interesser ved det ikke ville komme i konflikt.

Jeg fraba meg nå gjenvalg, og følgende ble innvalgt:

Formann: G. T. Braatelien. Viseforman:

F. T. Groenvold, O. E. Olson. Sekretær:

G. T. Hagen. Kasserer: Ed. Mobraaten.

Møtet for 1913 ble lagt til Willmar, Minn,

Møtet for 1913 ble lagt til Willmar, Minn., der vi igjen hadde en hyggelig fest.

Det ble også ordnet nærmere med Sigdalgaven, og vi er nå snart ved målet.

A. B. Pedersen

Om en sammenligner dette med lovene for Sigdalslaget, ser en at det ikke blei valgt tre viseformenn hverken i 1911 eller 1912.

En mulighet er at det er trykkfeil i de gjengitte lovene.

I første årboka for Sigdalslaget i Amerika er det med endel beskrivelser av livet til de som vandret ut.

Noen er lange, andre ganske korte.

Vi kommer til å ta med noen av disse beskrivelsene i tida framover.

Vi starter med:  Ole Kittilson

Ole Kittilson, Fergus Falls, Minn., er født på plassen Trangen, eller Ørpeneie, Krødsherad, den 14. februar 1869.

Foreldrene er begge født i Krødsherad.

Reiste til Amerika i 1889.

Kom til Town of Aastad, Minn.

http://en.wikipedia.org/wiki/Aastad_Township,_Otter_Tail_County,_Minnesota

http://www.epodunk.com/cgi-bin/genInfo.php?locIndex=216115

Besøkte Norge i 1895. Atter igjen i 1910.

Ble i 1907 gift med Ingeborg Bjørka, hennes foreldre er også fra Krødsherad.

Har levd i Town of Aastad siden jeg kom til Amerika og bestandig arbeidet på farm, i 1903 kjøpte jeg land, og har siden farmet for meg selv.

Vi kan legge til at Oles foreldre er Kittil Kittilsen Trangen, f. 1834, g. i 1862 m. Kristi Gundersdtr. Gubberudeie, f. 1836. (Kr. b. I s. 611)

(Om slekta til Ingeborg Olsdtr. Bjørka Kr. b. I s. 595)

Videre tar vi med: 

Knut Kleven, Battle Lake, Minn., vil som medlem av Sigdalslaget skrive litt bidrag til minneboken.

Min far var Kristian Trulsen og min mor Ase Dynge, begge var fra Krødsherad.

Far var endel kjent fordi han var urmaker.

En tid var det ikke andre urmakere i bygden, så det var mange som hadde bruk for ham for å reparere sine ur.

Familien besto av 4 gutter og 2 piker.

Den eldste av guttene var Truls, deretter Anders og Kittil, nedskriveren er nest den yngste, for søstrene inntar både den eldste og yngste plass, Eli og Berte er deres navn.

Jeg ble født den 20. januar 1865 på gården Enga, eller Engen, som ligger på den østre side av Krøderfjorden mellom Olberg og Sundet.

Mine foreldre bodde der dengang.

Våren samme år (1865) flyttet mine foreldre til Kleiva som ligger på østre side av Krøderfjorden og tilhørte Vinna og Ørpen.

Dette sted ble da det mest betydningsfulle for oss.

Mor døde der da jeg var 7 år gammel.

Far med familie ble på denne plass intil alle fikk luft under vingene og dro hver sin vei.

Far flyttet da til Heia, hvor han for det meste bodde alene.

Jeg var hos ham somme tider, forresten var jeg med min bror Truls i skomakerlære, han bor på Redalen, Redalskogen.

Etter at dette hadde vart i 3 år ble jeg kjent med en datter av Østen Heia, Margit Østensdtr. og ble gift våren 1887.

Reiste samme vår til Amerika.

Krødsherads daværende prest var Wilhelm Magelsen som har konfirmert og viet meg, og var en av de siste jeg snakket med før vi forlot Krødsherad.

På vei til Amerika stoppet vi i Kristiania hos Isak Olsen Ringnes fra Krødsherad, og når han ser dette i minnebøken vil han huske det godt.

Han er også kommet til dette land.

Fra Krødsherad reiste ingen på samme tid som oss, men fra Kristiania ble følget stort med folk fra spredte kanter av Norge og Sverige.

Reisen gikk over England og så med Cunard linjens skip til New York.

Ankom dit den 11. eller 12. mai 1887.

16. mai kom vi til Knut Snekkerplassen, min svoger, som levde i St Olaf, omtrent 6 mil fra Dalton. 

http://en.wikipedia.org/wiki/St._Olaf_Township,_Minnesota

Knut er død, men hans kone Beret lever, og likeden de fleste av hans familie.

Jeg begynte livet i dette landet med å arbeide for farmere og i Otter Tail county har jeg hatt mitt tilhold siden jeg kom hit.

Etter en del år kjøpte jeg et stykke land, og bygget på dette vårt hjem.

Min hustru døde uventet i 1898, og siden den tid hat jeg vært alene.

Vi hadde en eneste datter Anna som en tid var hos sin moster.

 Hun er nå omtrent 23 år.

Om vinteren et jeg hjemme på mitt land, men om sommeren er jeg for det meste ute på snekkering.

Sånn har tiden gått hittil.

Ting som ikke er av noen betydning skal jeg ikke befatte meg med å skrive ned, men jeg vil for de gamles skyld nevne at min far døde hos sin son, Truls i Redalen omtrent 84 år gammel.

Jeg har to søsken igjen i Norge og to i dette landet.

Anders er ikke mer.

Om slekta til Knut Kleven finnes flere opplysninger i Krødsh. bind I s. 612.

Slekta til Margit Østensdatter finns i samme bind  s. 413.

Tømmerstokken ved Warhus

I mange år lå det en kjempestokk under et 'tekke' ute ved Warhus på Modum, hvorfor lå den der og hvordan hadde den kommet dit'?

Vi lar Engebret Hiåsen fortelle:

Je veit`kje akkurat året, men de' måtte vel vøri fyst i tjueåra.

Grana vart høggi oppi Tjønnseterskoroa i Røllageige, rett vest for Øgnevattna ved den gamle seter veigen te' Berjanroa I Røllag.

Kal Bjørnsen va` mann som høgg 'o, han og n' Sigvart.

De' e` frå`n Kal Bjørnsen je' har detta.

Akkorat å stor denne ve' det veit je' kje, men de' kan en kanskje få greie på tå nokon som hugsar at ò låg der ne' om Warhus.

Han Kal og n' Sig vart hadde hoggi en heil dag på danna buska, så 'o va' stor ser`u.

Je' va`kje ne' på å såg på ò je', der ò låg ne`om Warhus, men je' hugser tekke der, de' ve' nå bare rotstokken veit du.

Je trur de' va` n Knut Iversen på Overby som kjørte stokken framover Øgnevattna og ne' te' Haukeli.

De'va` me' det va' brøting frå Haukeli ne' te' Grytevatn og viare ne`over og da va`n Kal me' heile tida, om`n va med  framover Hørjevatna, veit je`kje e sikkert, men han va' heilt sikkert med i Hørja ne`over.

Så kom dom ne' te' Prestfoss da, og så va`kje n' Kal med lenger, der va' det andre som overtok stokken.

Grunn te' at stokken vart lagt opp under tekke ve' Warhus va kanskje at'n va' før stor for tømmerrenna ve' Hau'foss, eller at`n  va' før stor før slipemaskinane, ikkje velt je, men kanskje no'n utve' Heu'foss veit de' ?    forts.

tilbake til 1985-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside. 

til side 15