Tittelside til Sigdalslaget første bok.

Fra Sigdalslagets årbok for 1914

Fra Sigdalslagets årbok for 1914 gjengir vi hva A. B. Pedersen skriver.

(Vi tillater oss å gi det vår tids ortografi, mens setningsoppbygningen er den samme som i 1914.)

Når dette skrift utgis av Sigdalslaget, så burde dets historie først beskrives.

I alle fall har flere ytret seg med at det ville være passelig, og at jeg er den som burde vite beskjed.

Men Sigdalslaget har ikke meget av en historie, da det først fødtes i Fergus Falls, Minn. den 24. juni 1911.

Det var da allerede flere bygdelag i virksomhet.

Tanken om et Sigdalslag hadde allerede i flere år ligget i luften, ja, helt siden 1895, som nevnt i mine erindringer et annet sted i boken.

Jeg kom til å korrespondere med hr. Enger i Decorah, Iowa, som hadde kastet fram en lignende tanke og var interessert i at noe ble gjort, men det ble ikke noe av.

Senere fikk jeg et brev fra en bekjent hr. T. E. Satra, Washington, om at han hadde begynt en propaganda om at Sigdølinger, Eggedølinger og Kryllinger i Amerika burde mellom seg samle inn nok penger til å bygge et aldershjem i vår fødebygd, og de hadde allerede begynt å subskribere, i dette tok hr. K. E. Nelson, Manfred, N. Dak., del.

Jeg besvarte hr. Satras brev, og sa at jeg sympatiserte med tanken, og ville gjøre mitt beste for saken, da jeg selv hadde tenkt på noe lignende.

I sitt neste brev sier hr. Satra: 'Når han fikk med meg skulle det nok gå!' og jeg var virkelig selv så innbilsk at jeg trodde det skulle gå som 'fot i hose' og at det ikke skulle gå lenge før vi skulle samle mer enn nok.

Vi fikk inn litt her og litt der, men det gikk sørgelig smått, og årene gikk.

Derfor kom tanken sterkere på et Sigdalslag, idet jeg tenkte:

 Går det ikke når vi kommer sammen, så er det en tapt sak.

Jeg la meg nå i selen for å få et lag i stand, og det gikk godt over forventningen, men jeg turde ikke på vårt første møte åpne opp for sterkt om noen pengeinnsamling av frykt for at folk skulle tro at vi hadde kalt dem sammen bare for å tigge om penger, istedet for en gledesfest.

For på denne tid hadde jeg fått det bestemte inntrykk at mine bygdefolk var svært tranghjertet, men også det har gått bedre enn ventet, om ikke alle tar del som de kunne, så har jeg det faste håp at de fleste vil være med i denne lille æresbevisning for sin fedrenebygd, når de får samrådd seg med sitt bedre menneske, og det vil alltid komme til nytte, da hjemmet vil stå der som et minne fra de utvandrede sønner og døtre, og alltid trenge støtte, for jo bedre hjemmet er stilt, dess bedre skulle vi tro det ville være for dem som det er hensikten at det skulle komme til gode:

De gamle og utslitte.

Det var ikke uten tvil at jeg begynte å arbeide for et Sigdalslag.

Da Sigdal, Eggedal, Krødsherad og Grenskogen bare er ett prestegjeld, mens mange av de bygdelag som allerede var i virksomhet hadde flere prestegjeld å dra folk fra, ja, noen enda hele fylker.

Men denne tvil ble til min glede gjort tilskamme, idet de nevnte bygdefolk møtte fram i stort antall, så innbyggerne i Fergus Falls sa 'At de ikke før hadde visst at det var så mange Sigdøler i Amerika'.

Og jeg for min del var glad over å treffe så mange av mine folk, og jeg glemte alt besvær og alle utlegg jeg hadde hatt, for det ville vært flaut om bare noen få skulle møtt opp.

Derfor vil jeg sende min takk til alle som kom, og derfor fikk jeg bedre tanker om mine bygdefolk.

Jeg vil også her takke alle norskamerikanske aviser for at de godhetsfullt og uten betaling tok inn mine oppfordringer og bekjentgjørelser.

 Og i dette istemmer visst hele laget.

Den 24. juni organiserte vi følgende styre:

Formann: A. B. Pedersen, Rothsan, Minn.

Viseformenn: Pastor N. H. Lind, Erskine,

Minn. og senator F. T. Groenvold, Rugby,

N. D. Sekretær: G. T. Hagen, Crookston,

Minn. Kasserer: Ed. Mobraaten, Wendell, Minn.

Folk i Fergus Falls ser ut til å like oss så godt at de innbød oss til å møtes der på vårt neste stevne, og det ble enstemmig vedtatt, derfor møtes vi igjen her i 1912, og vi har nå kommet oss så at vi kunne opptre med større pomp, som man sier, med flyvende faner og klingende spill, idet noen i laget hadde organisert et musikkkorps og vi hadde et meget fornøyelig møte, og man hører ingen som angrer på at de var med.

tilbake til 1985-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside. 

til side 13