Klar til avgang! Krøderen stasjon 1895.

Då det blei opna restaurant på Krøderen, blei veggen mellom 'dameværelset' og 'stua' fjerna, og heile rommet var i bruk som kjøkken til restauranten.

Det var her dør direkte ut i restauranten, som stod til høgre for stasjonsbygningen.

Det var truleg i denne tida det blei sett inn dør i dette rommet mellom vindaugo på sida mot vegen.

Truleg var det og samtidig at begge mellomdørene til II kl. venteværelse blei panelt igjen.

Går vi inn andre døra på plattformsida, vil vi i dag koma inn i eit stort rom, som etter ombygginga i femtiåra blei gjort til postekspedisjon og togekspedisjon (kontor).

Denne utvidinga av togekspedisjonen har skjedd etappevis.

Den fyrste utvidinga skjedde nok til den tida Bergensbanen 'gjekk over' Krøderen.

Då blei veggen flytta til omlag midt i II kl. venteværelse.

Derfor blei også inngangsdøra flytta dit ho er i dag.

I gavlveggen vil du hat eit vindauge til høgre for deg, og døra her er fjerna.

Døra rett fram til bakrommet er av nyare dato.

Når det gjeld loftshøgda, har det tilsynelatande vore små endringer av veggdelinga av romma.

For kort tid sida dukka det også opp eit interiørbilete av restauranten på Krøderen, og det syner interessante detaljer når det gjeld m.a. plassering av dører.

Klar til avgang! Krøderen stasjon 1895.

Foto: Wilse, Kristiania.

Når vi med tid og stundar skal til å restaurera denne bygningen, er det store utfordringar vi står ovafor.

Mange detaljar manglar, både når det gjeld bygningen og innreiinga.

Utan tvil er dette ei utfordring for rette vedkommande.

Dermed er utfordringa til deg som er interessert i bygningsrestaurering framlagt.

Vil du bli med og planlegga dette arbeidet, så ta kontakt med oss.

Rune Hauge 

St.Hansdagen 1911 blei Sigdalslaget stiftet i Fergus Falls, Minnesota, og lover for Sigdalslaget vedtatt:

Konstitution for Sigdalslaget.

§ 1. Denne forening indbefatter mænd og Kvinder fra Eggedal, Krødsherred og Sigdal, og skal kjendes under navnet 'Sigdalslaget'.

§ 2. Lagets formaal er at samle disse bygders utvandrede mænd og kvinder til fælles forstaaelse, hygge og opmuntring i dette land, som de nu bebor, samt samle og bevare slægternes historie som den gaar og kommer, saavidt som mulig, og bevare et godt forhold.

§ 3. Medlemsberettiget er enhver mand og kvinde, udvandret fra disse bygder, eller nedstammer fra slægter derfra.

§ 4. Aarsafgiften er 1 dollar for mandlige og 50 cents for kvindelige medlemmer og erlegges i forskudd. (Hvor manden er medlem, er hustruen selvskreven medlem og betaler ingen kontingent.)

§ 5. Bestyrelsen af laget skal bestaa af formand, 3 viceformænd, sekretær og kasserer og vælges paa hvert aarsmøde.

§ 6. Sagaskrivere udnævnes af styret efter behov.

§ 7. Denne konstitution kan forandres paa hvilketsom helst aarsmøde med to trediedels majoritet.

Antaget og tilstemt St. Hansdag, 1911, i Fergus Falls, Minn.

Konstitutionskomite: G. T. Hagen, G. G. Vatnaas, Elling Reieron, Ole Knutson, A. F. Uggen.

I 1912 kom følgende tillegg:

Bilove.

§ 1. 'Sigdalslaget' holder møde en gang i aaret. Tid og sted bestemmes af styremedlemmerne paa aarsmøde.

§ 2. Tale og stemmerett har enhver mandlig og kvindelig medlem som har betalt aarskontingenten.

§ 3. Lagets embedsmænd vælges paa et aars tjenestetid.

§ 4. Ved aarligt møde skal 50 medlemmer udgjøre kvorum og kan handle.

§ 5. Formand, sekretær og kasserer rapporterer paa hvert aarsmøde om lagets stilling, virksomhed og status.

§ 6. Alle regninger mod laget maa underskrives af formand og sekretær førend betalbar hos kassereren.

§ 7. Forandringer og tilføielser af disse bilove sker ved almindelig majoritet paa aarsmøde.

(Antaget og tilstemt St. Hansdag 1912, i Fergus Falls, Minn.)

A. B. Pedersen, Ed. Mobraaten, G. T. Hagen, bilovskomite.

Lovene er gjengitt i den språkdrakt de har i Sigdalslagets årbok for 1914 (den første som kom).

Årboka er satt med fraktur, men slike bokstaver har vi sløyfet for leslighetensskyld.

Sigdalslagets årbøker

Som det framgår av paragrafene 2 og 6 er en del av Sigdalslagets arbeid å skrive 'slægternes historie'.

Tydeligvis kom dette arbeidet raskt og godt igang, allerede i 1914 var første bind ferdig trykt.

Som det står på tittelsiden:

'Udgivet ved laget og samlet ved G. T. Braatelien'.

Siden er det utgitt bøker med ujevne mellomrom, en god del bøker fines rundt om i bygdene, men dette første bindet er det ikke mange av, og derfor vil vi ta med en del stoff derfra i dette og følgende nr. av Under Norefjell.

tilbake til 1985-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside. 

til side 11