Tilslutt tar vi med en tabell som viser Krøderbanens godstrafikk i 1870-åra.

Om Krøderbanens godstrafikk i 1870-årene

Hvor stor var så godstrafikken fra disse sidesporene? Driftsberetningene fra 1870-årene inneholder ganske nøyaktige opplysninger om dette, og tabellen nedenfor forteller oss hvor mange vogner det ble lastet opp på de forskjellige stedene i 70-årene:

Driftsberetningene sier oss ikke noe om hvor mange vogner som kom lastet til de forskjellige stedene, men det er klart at mesteparten av godset gikk fra distriktet.

I 1877 oppgis det f. eks. at det var 1,8 ganger så stor trafikk til Drammen som fra.

Det har ikke lykkes å finne noe sirkulære som forteller noe om opprettelse av sidespor ved Slettemoen i 1875.

Kanskje har vognene blitt lastet opp på fri linje.

1874

1875

1876

1877

1878

1878/79

1879/80

Hole

9

8

12

7

28

6

12

Snarum

168

180

139

88

56

54

62

Uhla

2

39

27

64

45

Gubberud

25

22

24

35

62

97

159

Slettemoen

66

58

35

65

79

65

Krøderen

458

626

794

497

296

532

849

Slik var Krøderen stasjon

I 'På sporet' nr. 37 har Trond Berget en artikkel om Krøderbanen, den er ganske lang, med mye billedstoff.

Denne artikkelen som er signert Rune Hauge, omhandler stort sett det samme som hos Berget, men noe mer begrensa til Krøderen, derfor har vi valgt å bruke Hauges artikkel i Under Norefjell som har stått i 'På sporet' nr. 41.

Trond Berget sin fine artikkel om Krøderen stasjon i PS 37 blei det vist ein plan av Askertypen, som det ble påstått Krøderen stasjon opphaveleg var oppført etter.

Denne stemde lite med opplysningar som kom fram ved intervju av eldre folk i bygda.

Eldre bilete viser m.a. og to dører symmetrisk plassert mot plattforma.

På Jernbanemuseet dukka det opp ei bok med teikningar av stasjonane på Randsfjordbanen med sidebanar.

Ei teikning datert 16. 9. 07 viste Krøderen stasjon.

Denne høvde godt med våre bilete, og dei fleste endringar hadde vi lenge filosofert over på grunn av endringar og merke på lister og panel.

Oppmålings-grunnriss av Krøderen stasjon, datert 1619 1907.

Jernbanemuseets samling.

På teikninga går det fram at det var to jamstore venterom, II kl. og III kl., og eit 'dameværelse' på baksida mot vegen.

'Telegraf var eit mindre rom mellom venteromma og med inngang frå III kl. venterommet.

Billettlukar var det sjølsagt både mot II og III kl.

Stasjonsmeistar sitt kontor var der det i dag er herretoalett (se skissa på side 21 i PS 37).

Dette var også lenge postkontor.

Skal vi se på endringane som er blitt gjort på stasjonen gjennom tidene, kan vi starta utvendig.

Takutstikket over plattforma er blitt avkorta noko, truleg for å gje plass for tog med normalspora profil.

(Dette kan ein og sjå av illustrasjonane i PS 37, om ein til dømes samanliknar nærbilete s. 16 med teikning s. 19 eller foto i PS 38 s. 35.)

På plattformsida er dessutan inngangsdøra til II kl. venteværelse flytta til høgre og har byta plass med eit vindauge.

Dette har nok skjedd i samband med ombygginga til 'Bergensbanetida'.

Går vi rundt og ser på endeveggane, vil vi oppdaga at det opphaveleg var inngangsdør til venteromma i begge endar.

Desse er begge blitt fjerna med åra.

I ein seinare epoke er det blitt sett inn vindauge i begge venteromma i gavlane.

På baksida vil vi oppdage at det er sett inn vindauge der det var 'kjøkkeninngang'.

Denne døra er flytta og står i dag i det andre rommet, mellom vindauga til 'stue' og 'dameværelse'.

Går vi inn i bygningen, vil det bli lite å kjenna att i første høgda.

I III kl. venteværelse har det blitt sett opp dametoalett.

Døra til kontoret er igjenkledd og det er sett opp moderne postskranke der det var brannmur i telegrafen.

Tak og vegger er platekledde.

Det store bordet i venterommet er fjerna, og dei vakre dekorasjonane i taket er borte (ei eller anna form for rosett midt i taket).

Den store runde vedomnen er borte og erstatta av ein meir moderne.

På stm.'s kontor er det blitt herretoalett, så herfrå kjem ingen Stasjonsmeistar og ropar opp posten til kryllingar som er møtt fram for å fretta nytt.

Det rommet som var kjøkken i 1907, er trass alt det mest originale rommet.

Her er det til venstre blitt sett inn vindauge i staden for dør.

Elles er dei gamle takdekorasjonane intakte (se PS 37 s. 22) og den originale panelen og dørene er der.

Går vi vidare til neste rom, så har her skjedd fleire ombyggingar, men ein liten detalj ser ut til å ha overlevt alle ombyggingar - og det er kroken midt i taket til å henga parafinlampa i. forts.

tilbake til 1985-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside. 

til side 9