HAGLEBUFUNNET

Av Fylkeskonservator Geir Helgen

Tidlig i juli 1918 var Lars Besserud og Ole Lien fra Eggedal ute for å prøve fiskelykken i Haglebuvann.

På jakt etter agnmark veltet Knut Besserud til side en liten steinhelle to-tre meter fra bredden og fikk øye på noe jern som stakk opp av jorden.

De må ha gjort store øyne da de trakk frem et nesten meterlangt, enegget sverd sammen med en hel del annet jern.

Lensmann Kopseng i Eggedal pakket det hele pent inn og sendte det til Universitetets Oldsaksamling i Kristiania hvor man med en gang skjønte at dette var et sjeldent funn fra en ellers funnfattig periode.

Arkeologen Jan Petersen ble sendt oppover for å undersøke stedet nærmere.

I Oldsaksamlingens arkiv finnes brev fra lensmann Kopseng om hvordan man kunne komme seg til Haglebu.

Det er datert 28. august 1918 og gjengis her:

Til Universitetets Oldsaksamling, Hr. konservator Helge Gjessing.

Deres skrivelse av 26. ds. ang. at Hr. Jan Petersen omkring 7. september kommer op til nærmere undersøkelse paa findestedet av oldsakerne ved sæteren Haglebu i Eggedal mottat.

Der blir folk paa sæteren omkring den 7. septbr., saa han sikkert kan faa bo der, da der forresten paa en av de 2 Haglebusætre er et godt og varmt rum med ovn i, hvilket han sikkert kan faa bo i.

Mandag, torsdag og lørdag i uken gaar der rutebil fra Aamot st.

Vestbanen op til Baasumstøa skyss-station i Sigdal Gaar fra Aamot st. like efter 11-togets ankomst og er oppe til skyss-stationen ved kl. 1 efm.

Derfra maa man kjøre med hest til Medalen som er Øverste gaard i Bygden.

Medalen er som I vel husker, eier av sæteren Haglebu.

Fra Baasumstøa - saalangt som bilen gaar - og til Medalen er det 32 km., og han kan antagelig række dit litt sent paa efm.

Paa Baasum skyss-station er man ikke pligtig at skysse længre end til Kopseng (16 km), men I kan underrette mig litt i forveien, hvad dag Hr. Petersen kommer, saa skal jeg faa betinge en bil at skysse fra Kopseng til Medalen.

Fra Medalen til Haglebu er det ca. 10 km. og faar en i Medalen til at følge om det saa er med hest. (Faar logis paa Medalen).

Det er sikrest at ringe op til caufør 0. Kolsrud fra Aamot central og betinge plads paa bilen, da den ofte er overfyldt.

Ærb. J. C. Kopseng.

(Tilføyet i margen: man maa altsaa reise med det tog fra Kristiania, som er ved Aamot st. kl. 11)

Brevet gir jo perspektiv både på kommunikasjoner og på det møysommelige arbeid det er å samle inn alle opplysninger om et funn.

Ettergravningen ga ikke annet utbytte enn brente benstumper og trekull, men 160 skritt nord forgraven fant han en liten hustuft som han undersøkte med det samme.

Den ga litt jern og krittpipestykker, så den stammet åpenbart fra nyere tid.

Haglebufunnet.

Skjoldbulen nederst.

Foto: Universitetets Oldsakssamling.

Selve funnet har siden vært behandlet i faglitteraturen flere ganger.

Det er flere merkelige forhold ved anlegget som gjør det vanskelig å tolke.

Det var f. eks. anlagt en oval markering av små heller, noe som bringer tanken hen på den eldre jernalders gravskikk med hellekister.

Selve beliggenheten, ved Haglebuvann, er også et tankekors.

Vanligvis skulle en tro at folk ble begravet nær gården hvor de bodde.

I senere år er man særlig på utkikk etter plogspor under gravhauger.

Funnet har siden vært behandlet i faglitteraturen mange ganger.

Her er så mange forhold som krever en forklaring. Først og fremst selve beliggenheten høyt til fjells i det som i dag er rene setertrakter.

Vanligvis regner en at begravelsene foregikk nær ved hovedboset-ningen, ved selve gården.  

Men vi har en liten gruppe gravfunn som må dateres til overgangstiden mellom eldre og yngre jernalder, eller omkring år 600, som stammer fra akkurat slike seterstrøk.

Det spørsmål som har vært reist er om dette er spor etter begynnelsen på seterdriften i det hele tatt?

En annen tolkning er at vi har å gjøre med en bosetningsekspansjon av lignende slag som i vikingetiden, at det ble tatt opp gårder i strøk som i dag må karakteriseres som marginale.

Denne bosetningen er så siden oppgitt og bare ganske spredte minner i form av graver og enkeltfunn ble igjen.

En tredje mulig tolkning er jo den at disse funnene er av mer tilfeldig karakter, at det er folk som har omkommet under jakt i fjellet, eller som døde på veien som ganske sikkert var strabasiøs.

Ikke umulig at de kom i kamp med fredløse eller gjenstridige naboer.

Alvorlig nabokrangel er jo ikke ukjent i senere tider og det er vel heller ikke for ingenting at Norge skal være det eneste land i verden hvor avstanden til naboen måles i steinkast.

Ser vi på selve gravgodset som den døde har fått med seg, kommer vi kanskje nærmere en forklaring.

Han har vært bevepnet med et sverd som i dag måler 92 cm, derav selve bladet 75,5 cm.

Han har hatt øks og skjold med en skjoldbule av jern og han har hatt pil og bue, der var seks pilespisser i graven.

Dette må jo karakteriseres som en tung bevepning, man dro ikke på tilfeldig jakt med det utstyret.

Men det er en vanlig kombinasjon i den yngre jernalders graver slik vi kjenner dem fra de sentrale strøk.

Av andre ting som en velutstyrt mann måtte ha fantes ildstål og flint, en liten kniv, en smedtang, et sigdblad og et bissel av jern.

En nøkkel samt rester av låsen og hengslene forteller oss at han har fått med et skrin i graven.  forts

tilbake til 1985-2 startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 3